Show simple item record

dc.contributor.authorThorsen, Kai-Robin Mollandsøy
dc.date.accessioned2020-12-03T11:14:04Z
dc.date.available2020-12-03T11:14:04Z
dc.date.issued2020-11-11
dc.date.submitted2020-11-10T23:00:03Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2711674
dc.description.abstractBakgrunn: Denne biologididaktiske mastergraden tar for seg Vermunts lærings- mønstre (ILS ), som er bygget på SAL og SRL tradisjonen. Basert på dette fant Vermunt (1996) fire læringsstrategier (læringsorienteringer) som er bygget opp på 16 kategorier. Denne masteren fant mange av de samme kategoriene og orienteringene. Orienteringene passer inn i læringsmønstre som gir trender i hvordan studenter angriper et emne. Mål: Hovedmålet er teste Norderval (2019) resultater med større datasett og annen metode. Resultatet fra Norderval (2019) var at biologi studentene som tar organisme biologi er anvendelsesorienterte. Utvalg: Et utvalg med med 109 biologi studenter fra 2019 og 2020 kullet ble kombi- nert til et datasett. Utvalget er av Norderval (2019) og egne empiriske data. Utvalget er utelukkende UiB studenter fra faget organisme biologi (BIO 101) Metode: Prinsipiell komponent analyse ble brukt som analyse. PCA ble brukt for å finne grupperinger av spørsmål. Vermunt hadde gjort samme metode i (1998). Resultatene mine ble sammenliknet med en nøkkel gitt av Vermunt (A.2) Nøkkelen er spørsmål som burde henge sammen basert på tema. PCA grupperte kategoriene fra mest til minst viktig. Grupperinger som lastet i liknende kategorier ble analysert. Rekkefølgen av kategori- ene ble brukt for bedømme om studentene var anvendelsesorienterte. Resultater: Spørsmålene grupperte seg i liknende kategorier som Vermunt had- de. For prosesseringsstrategier var relatering og strukturering og memorisering og repetisjon de viktigste kategoriene. For reguleringsstrategier lastet ytre regulering høyest, men resultatet er usikkert. En bør være forsiktig med konklusjonen der. I læringsmotivasjon lastet yrkesrettet høyest, med sertifisering og selvtesting veldig nært. For læringssyn var oppfordrende undervisning viktigste kategorien. Bruk av kunnskap som er direkte tilknyttet anvendelsesorientering kom som tredje lastede kategori. Konklusjon: Denne studien kunne ikke konkludere om studentene var anvendelses- orienterte. I motivasjon og læringssyn kan det virke slik, men for prosessering og regu- lering kan det virke som studentene er reproduksjonsorienterte.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectbiologi
dc.subjectlæringsmønster
dc.subjectlæringsorienteringer
dc.subjectPCA
dc.subjectILS
dc.subjectVermunt
dc.titleEr BIO 101 studentene anvendelsesorienterte? En kvantitativ studie om biologistudentenes læringsstrategier basert på Vermunts læringsmønster
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-11-10T23:00:03Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMasteroppgave i biologi
dc.description.localcodeBIO399K
dc.description.localcodeMAMN-BIO
dc.subject.nus751999
fs.subjectcodeBIO399K
fs.unitcode12-60-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record