En longitudinell studie om fysisk aktivitet, spesifikke fysiske aktiviteter og selvrapportert helse

Abstract

Bakgrunn: Fysisk aktivitet er en viktig helsefremmende atferd som bidrar med helsegevinster på individ- og samfunnsnivå, hvor tidlig innsats er viktig for vedvarende deltakelse. Fysisk aktivitet har innflytelse på fysisk, psykisk og sosial helse, og er viktig innenfor helsefremmende arbeid. Metode: Longitudinell kvantitativ studie av 406 (55% menn) respondenter ved 15 og 40 år fra Hordaland, Norge. Spørreundersøkelsen inkluderte selvrapportering av fysisk aktivitet, deltakelse spesifikke fysiske aktiviteter og helse i 1992 og 2017. Resultat: Det forekom reduksjon i fysisk aktivitet fra 15 år til 40 år, med størst reduksjon hos menn. Deltakelse i spesifikke fysiske aktiviteter ved 15 år økte sannsynligheten for opprettholdelse av aktiviteten ved 40 år. Tilgjengelige aktiviteter viste høyest rapportering ved begge måletidspunkt. Aktiviteter med mulighet for sosialisering ble rapportert hyppigere av kvinner, sammenlignet med menn. Selvrapportert helse viste sammenheng med fysisk aktivitet ved tversnittanalyser, men viste ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet og selvrapportert helse over tid. Diskusjon: Tidsperioden i studien er interessant, og belyser hvordan atferd i ungdomsårene kan bidra til helsefremmende atferd gjennom livsløpet. Menn og kvinner ser ut til å søke ulike triggere innenfor fysisk aktivitet, herunder følelsen av autonomi, kompetanse og tilhørighet. Fysisk aktivitet sin prediksjon for selvrapportert helse over tid må utforskes nærmere. Konklusjon: Tilrettelegging for deltakelse i spesifikke fysiske aktiviteter er viktig for helsefremmende atferd, hvor følelsen av tilhørighet ser ut til å være viktigere hos kvinner. Selvrapportert helse har sterk sammenheng med fysisk aktivitet, men sammenhengen over tid er lite dokumentert.

Background: Physical activity is an important health enhancing behaviour that gives positive health outcomes to individuals and society, and early effort is important for persistent participation. Physical activity affects physical-, mental- and social health, and is therefore important in health promoting. Method: A Longitudinal quantitative study of 406 (55% males) respondents by 15 and 40 years from Hordaland, Norway. The questionnaire included self-reporting physical activity, participation in specific physical activities and health in 1992 and 2017. Results: It was reduction in physical activity from 15 to 40 years, with biggest reduction in males. Participation in specific physical activities at 15 increased the likelihood of participation at 40 years. Available activities showed highest average participation at both measuring points. Activities supporting socialisation was highest reported by females, compared to males. Self-reported health showed association with physical activity on cross-sectoral analysis, but showed no association between physical activity and self-reported health over time. Discussion: The time period of this study is interesting and illuminate how behaviour through adolescent can contribute to form health enhancing behaviour. Male and Females seems to seek different triggers within physical activities, such as the feelings of autonomy, competence and relatedness. Physical activity and its prediction on self-reported health need to be research further. Conclusion: Facilitation to participate in physical activity and specific physical activities is important to improve health behaviour, where the feeling of belonginess looks more important for females. Self-reported health has a strong association with physical activity, but the correlation over time is insufficient document.