Dybdelæring i norskfaget: Hvilke endringer vil målet om dybdelæring føre til for norskfaget?

Abstract

Denne masteravhandlingen undersøker hvordan fagfornyelsens rådende prinsipp, dybdelæring, vil påvirke norskfaget etter den gradvise implementeringen av den nye læreplanen fra høsten 2020 av. Oppgaven er først og fremst rettet mot første trinn i den videregående skolen. Dette er som følge av den nevnte gradvise implementeringen av læreplanen; hverken Vg2 eller Vg3 tar i bruk fagfornyelsen før etter denne avhandlingen skal leveres. Jeg har angrepet problemstillingen gjennom forskningsspørsmål om hva dybdelæring er, hva dybdelæring er i en norskfaglig kontekst og hvordan man kan oppnå dybdelæring. I tillegg har spørsmål rundt hvilke endringer fagfornyelsen vil føre til for norskfagets del reist seg, og det har også spørsmål rundt hvordan man kan drive med tverrfaglighet i (og sammen med) norskfaget. Hva norskfagets egenart er, og hvorvidt fagfornyelsen truer denne, er også spørsmål som har blitt naturlige å besvare for å kunne svare på mye av det over. Sist, men ikke minst, har også spørsmål rundt hvorvidt det er samsvar mellom teori, utdanningspolitiske dokumenter og informantenes syn på de forskjellige elementene i fagfornyelsen, blitt sentrale. Avhandlingens metode er en kvalitativ studie hvor semistrukturerte intervju har blitt benyttet. Det er gjennomført dybdeintervju med fire informanter, alle informantene norsklærere ved forskjellige videregående skoler i fylket. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker og transkribert. Datamaterialet, de utdanningspolitiske dokumentene og forskningen på området har både samsvar, men også tydelige brudd. Samsvaret består i at det er helt sentralt at hver enkeltelev skal oppnå dybdelæringens grunnprinsipper. Det tydeligste bruddet består i at dette er noe nytt. Informantene hevder at det ovennevnte er noe de har praktisert i skolen i lang tid, mens forskningen og de utdanningspolitiske dokumentene i all hovedsak hevder at dette er noe nytt. Hva dybdelæring i norskfaget er, og ikke minst hvordan dybdelæring i norskfaget ser ut i praksis, er spørsmål som er mye vanskeligere å besvare. At dybdelæring og literacybegrepet er nært beslektet, er utvilsomt. Videre virker det tydelig at det økte fokuset på kompetanseutvikling, slik dybdelæring legger opp til, vil kunne føre til et økt fokus på ferdighetsfaget norsk, på bekostning av kultur- og danningsfaget. Dette kan sies å ha vært en trend siden kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble implementert, noe som nå videreføres i LK20, og som aller tydeligst er representert av Liedutvalgets forslag om å gjøre kulturfaget norsk om til programfag i den videregående skolen, med den begrunnelse at den delen av norskfaget ikke nødvendigvis er sentral for elevenes «sluttkompetanse». Et økt fokus på ferdighets- og kompetanseutvikling, gjennom bruk av varierte arbeidsmetoder, med et tydelig progresjonsfokus, hvor hvert enkelt individs læring, og ikke minst refleksjon rundt den, står sentralt, virker å være norskfagets sannsynlige videreutvikling – om dybdelæringsfokuset blir så stort som LK20 legger opp til.

The purpose of this paper is to examine how the new curriculum in the Norwegian school system, which is implemented gradually starting from autumn 2020, affects learning in the Norwegian school subject. The focus of this thesis is on the upper secondary school level. The new curriculum, fagfornyelsen (LK20), has an over-arching goal of facilitating deep learning in every subject, and this papers most important goal is to answer what deep learning is, both generally, and in a Norwegian context (both the Norwegian school subject, but also the Norwegian school system as a whole), and also how teachers can facilitate deep learning. The method used in this paper is a qualitative study based on semi-structured interviews. The empirical evidence has been collected Through four in-depth interviews, all four informants are teachers in the Norwegian school subject, and through this year they have been teaching pupils who have started using the new curriculum. Throughout the work with this paper, several research questions have been crucial to answer. Among them are what deep learning is, how the new curriculum will change the Norwegian school subject and how teachers can facilitate learning across the traditional school subjects. In addition to these, questions regarding what the Norwegian school subjects’ peculiarity is, and whether or not the new curriculum will change it, has needed answering. The paper also looks at whether the research on the field, the education-political documents published before the new curriculum was finished and implemented, and the teachers themselves, are in agreement over the future of learning. The new curriculum, with a big focus on deep learning, seems to point in a direction where the Norwegian school becomes more oriented towards learning skills and competences. This will likely have the impact that the focus on socializing, formation and culture gets smaller, and, as a consequence, suffers. The curriculum has only just been implemented, to whether or not this actually happens, is too early to answer, but the informants to this paper tell that they fear this.