Læreres erfaringer med identifisering og forebyggende tiltak mot elevers skolvegring

Abstract

De siste ti årene er det rapportert en økning av grunnskoleelevers fravær, hvorav en stor andel av fraværet skyldes elever som vegrer seg for å gå på skolen (Løvgren & Svagård 2019; Bakken, 2020). Slike elever betegnes ofte som skolevegrere, og kjennetegnes hovedsakelig med et sterkt emosjonelt ubehag i skolesammenheng (Havik, 2018, s. 16). Skolevegring som ikke erkjennes, risikerer å påvirke elevens framtidsutsikter preget av skolefravær, frafall fra videregående skole og vansker tilknyttet arbeidslivet (Havik, 2018, s. 44). Lærere tilbringer mest tid med elever i skolen og bærer derfor et ansvar for å gi skolevegrere nødvendig hjelp og støtte. Skolevegring er et tema som oppfattes å mangle både tilstrekkelig og nasjonal forskning. I denne studien rettes derfor søkelyst mot lærers perspektiver i henhold til elevers skolevegring, og følgende problemstilling ble dermed formulert: Hvordan identifiserer lærere elevers skolevegring i grunnskolen, og hvilke forebyggende tiltak iverksettes for skolevegrere? Studiens empiriske datamateriale er innhentet fra kvalitative intervjuer av 5 grunnskolelærere som deler sine erfaringer med elevers skolevegring. Lærernes beskrivelser analyseres gjennom en tredelt analyseprosess, bestående av meningskondensering, kategorisering og hermeneutisk meningsfortolkning. Studiens teoretiske rammeverk baseres i hovedsak på Trude Havik (2018) sin forskning og faglitteratur som omhandler kjennetegn og risikofaktorer ved elevers skolevegring, noe som anses å ha relevans i lys av studiens problemstilling. Studiens sentrale funn tyder på at lærerne i størst grad identifiserer elevers skolevegring basert på et økende fravær. Samtidig ser lærerne nytteverdien ved gode lærer-elev relasjoner for å avdekke elevers trivsel i skolen. Videre indikerer studiens sentrale funn at lærerne benytter samarbeid med foreldre og hjelpeinstanser som et forebyggende tiltak for skolevegrere. Gjennom diskusjon blir dette sett mot teori og forskningslitteratur som argumenterer for hvordan tidlig innsats er viktig for betydningen av forebyggende tiltak, og videre unngå tilbakefall av skolevegring (Pellegrini, 2007). Funnene som nevnes her gjør seg mest synlig og blir dermed en del av studiens konkluderende refleksjoner. Avslutningsvis blir det anbefalt at videre forskning i større grad inkluderer læreres beskrivelser og perspektiver for å identifisere og forebygge elevers skolevegring, da følgende studie tyder på en rekke interessante mønstre mellom identifisering og tiltak mot elevers skolevegring.

In the past ten years, an increase in primary school pupils' absence has been reported, of which a large proportion of the absence is due to pupils' refusal in showing up to school (Løvgren & Svagård 2019; Bakken, 2020). The term school-refusers is often used to describe these students, which mainly is characterized by a strong emotional discomfort related to school context (Havik, 2018, p. 16). School refusal that is not recognized risks affecting the student's future prospects characterized by absenteeism, dropping out of high school and difficulties associated later on with working life (Havik, 2018, p. 44). Teachers spend the most time with students in school and therefore bear a responsibility to provide school refusers with the necessary help and support. School refusal is a topic that is perceived to lack both sufficient and national research. The following study is therefore aiming at the teacher's perspectives in order to earn depth knowledge about students' school refusal problems. The following question will guide the direction of this study: How do teachers identify primary school pupils' school refusal, and what preventive measures are implemented for school refusers? Empirical data was obtained from qualitative interviews of 5 primary school teachers, which is analysed through an analysis process consisting of three parts: condensation, categorization and hermeneutic opinion interpretation. The study's theoretical framework is mainly based on Trude Havik's (2018) research and academic literature which stresses characteristics, risk factors and protective factors in students' school refusal. Key findings indicate that teachers identify students' school refusal with an increasing school absenteeism. The teachers seem to find usefulness of a good teacher-student relationship in order to uncover students' well-being in school. Furthermore, collaboration with parents and support agencies as a preventive measure for school refusers is also pointed out from the teachers. Through discussion, this particular result is seen in the light of theory and research literature that argue how early intervention is important for the effect of preventive measures, and further avoid relapse of school refusal (Pelligrini, 2007). The findings mentioned here make themselves most visible and thus becoming the part of the study's concluding reflections. In conclusion, it's recommended that further research to a greater extent include teachers' descriptions and perspectives to identify and prevent students' school refusal, as the following study suggests a number of interesting patterns between identification and measures against students' school refusal.