Grunnsynet i den norske skulen

Abstract

Samandrag Studiet er ei dokumentanalyse som gir eit innblikk i korleis grunnsynet i den norske skulen har endra seg frå «Generell del» av Reform 94 til «Overordna del» av LK20. Dette blir gjort ved å identifisere diskursar som seier noko om verdisynet som er representert i dei valte analysedokumenta. Dokumenta eg har valt er «Generell del» av L97 (Kunnskapsdepartementet, 2004, s. 574) og «Overordna del – verdier og prinsipper for grunnopplæringa» av LK20(Kunnskapsdepartementet, 2017). Dei to dokumenta er blitt valt fordi dei har som hensikt å utdjupe verdigrunnlaget i skulen. Opplæringa i Noreg har tradisjonelt i vore prega av sosialdemokratiske og egalitære verdiar. Dei siste åra har aukande globalisering ført til at den norske skulen i større grad er påverka av neo- liberal styringspolitikk (Imsen et al., 2017, s. 569). Ein kan ha mange inngangar til korleis ein kan undersøke grunnsyn og verdiar, og i identifiseringa av diskursar har eg fokusert på diskursar som belyser den etablerte spenninga mellom det sosiale integrasjonsmotivet og det nytteorienterte kunnskapsmotivet som blir tatt føre seg i bakgrunnskapittelet. Her blir det tatt utgangspunkt i einskapsskulen si historie i norsk opplæring, som er vurdert som ein sentral verdirepresentasjon. Masterprosjektet har nytta verkty frå Fairclough si kritiske diskursanalyse, og ut i frå denne har det blitt identifisert tre diskursar. Diskursane syner seg med ulik styrke i dei to læreplanane, noko som synleggjer ei forskyving i grunnsynet i den norske skulen. Der eksisterer ein tydeleg skilnad i dei to læreplanane i korleis dei legg fram at den norske skulen skal plassere seg i forhold til verdssamfunnet. «Generell del» har eit større fokus på nasjonsbygging og å det ta vare på den norske kulturen enn «Overordna del» har. Studien bidreg ei forståing for korleis grunnsynet i den norske skulen har utvikla seg dei siste åra.

Summary This study is a document analysis which examines how the core values of the Norwegian school system has changed, from the “Core curriculum” from Reform94 to the renewed “Core curriculum” of LK20. This was accomplished by identifying discourses describing the values represented in the documents chosen for analysis. The documents I have chosen is “Core curriculum” of LK97 (Kunnskapsdepartementet, 2004, s. 574) and “Core curriculum ” (Kunnskapsdepartementet, 2017). The two documents have been chosen because they describe the values in Norwegian education. Traditionally, Norwegian education has been largely affected by social democratic and egalitarian values. In recent years, increasing globalisation has caused the Norwegian education system to be more affected by neoliberal governmental influence (Imsen et al., 2017, s. 569). There are many avenues of approach to studying core values, and in the identification of discourses I have focused on discourses which illuminate the established tension between the social need for integration and the utilitarian need for knowledge, which is done in the background chapter. This is grounded in the history of the “Unit school” in Norwegian education, which is considered a central representation of values. This master’s thesis has used tools from Fairclough’s critical discourse analysis, and from this, three discourses have been identified. These discourses are represented differently in the two curricula, which shows a change in core values in the Norwegian education system. There is a clear difference between the two curricula in how they phrase Norway’s involvement in international society. “Generell del” has a larger focus on nation building and preserving Norwegian culture than “Overordna del”. The study contributes to the understanding of how the Norwegian school has developed in the last years