Sikkerhet til sjøs: en test av jobbkrav-ressursmodellen innenfor en sikkerhetskritisk norsk maritim næring

Abstract

Sjøfart er et farlig yrke som ofte assosieres med farer og risikoer som ikke finnes i like stor grad i landbaserte yrker. Dette kan innebære drift av tungt maskineri, arbeid med farlige stoffer samt sosial isolasjon. Ulykker i denne bransjen kan potensielt medbringe alvorlige konsekvenser for individ, organisasjon og samfunn. Denne studien ser på effekten av subjektiv risikopersepsjon, laissez-faire-ledelse og sikkerhetsklima på ansattes utrygge atferder, mediert gjennom utmattelse og jobbtilfredshet. Slik utforsker oppgaven rammeverket til jobbkrav-ressursmodellen innenfor maritim næring. Utvalget besto av 318 sjøfarere fra 22 ulike skip. Regresjonsanalyser viste en positiv relasjon mellom subjektiv risikopersepsjon og utmattelse og en negativ relasjon mellom laissez-faire-ledelse og jobbtilfredshet. Sikkerhetsklima hadde en negativ relasjon til utmattelse og en positiv relasjon til jobbtilfredshet. Videre hadde utmattelse en positiv relasjon til utrygg atferd, mens jobbtilfredshet hadde en negativ relasjon til utrygg atferd. Det ble funnet støtte for en indirekte effekt av subjektiv risikopersepsjon på utrygg atferd gjennom utmattelse. Laissez-faire-ledelse hadde en signifikant indirekte effekt på utrygg atferd gjennom jobbtilfredshet. Sikkerhetsklima hadde indirekte effekter på utrygg atferd gjennom både utmattelse og jobbtilfredshet. Funnene fra denne studien viser at jobbkrav-ressursmodellen er et relevant rammeverk innenfor maritim næring, og at spesielt subjektiv risikopersepsjon som jobbkrav og sikkerhetsklima som jobbressurs er viktige faktorer for sjøfareres utrygge atferder.

Seafaring is a dangerous profession which is often associated with risks and hazards that are not present to the same degree in land-based professions. These may include operation of heavy machinery, working with dangerous substances as well as social isolation. Accidents in this industry may cause serious consequences for individuals, organizations, and the community. This study investigates the effects of subjective risk perception, laissez-faire leadership and safety climate on employees’ unsafe acts, mediated through fatigue and job satisfaction. Thus, the thesis explores the framework of the job demands-resources model within maritime industry. The sample consisted of 318 seafarers from 22 different ships. Regression analyses showed a positive relationship between subjective risk perception and fatigue, and a negative relationship between laissez-faire leadership and job satisfaction. Safety climate had a negative relationship with fatigue and a positive relationship with job satisfaction. Furthermore, fatigue had a positive relationship with unsafe acts, while job satisfaction had a negative relationship with unsafe acts. Support was found for an indirect effect of subjective risk perception on unsafe acts through fatigue. Laissez-faire leadership had a significant indirect effect on unsafe acts through job satisfaction. Safety climate had indirect effects on unsafe acts through both fatigue and job satisfaction. The findings from this study show that the job demands-resources model is a relevant framework within maritime industry, and that especially subjective risk perception as a job demand and safety climate as a job resource are important factors for seafarers’ unsafe acts