| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvorvidt elsertifikatordningens utforming passer inn i det teoretiske rammeverket til ordinær subsidieteori. Grunnet store negative eksternaliteter forbundet med ikke-fornybar energi, har det i fra myndighetenes side vært ønskelig med økt utbygging av fornybar kraftproduksjon. For å øke kraftprodusenters insentiver til utbygging av fornybar kraft, kom elsertifikatordningen på plass i 2012. For å undersøke hvorvidt elsertifikatordningen som subsidie passer inn med det tradisjonelle rammeverket, tilpasser jeg modellen slik at det tas hensyn til elsertifikater. Ved å gjøre dette, kommer jeg frem til samme prediksjoner som ved det tradisjonelle rammeverket; Økt tilbud og redusert pris. Jeg undersøker så om modellens prediksjoner samsvarer med faktiske observasjoner. Dette gjøres først ved å se på utviklingen i kraftutbygging, produksjonsmiks og strømpriser i Norge før og etter introduksjonen av elsertifikatordningen. Ved å observere utviklingen i installert vindkraftkapasitet og endringen i produksjonsmiks, finner jeg at spesielt vindkraft har hatt en stor ekspansjon i installert kapasitet etter innføringen av elsertifikatordningen. Dette passer godt overens med modellens prediksjoner om økt tilbud. Strømpriser har imidlertid hatt motsatt utvikling sammenliknet med modellens prisprediksjon; strømprisene har økt. Videre undersøker oppgaven hvordan økt utbygging av vindkraft og endret produksjonsmiks kan påvirke strømprisene. Ved å se på utviklingen av den installerte strømkapasiteten i Norge og Europa, finner jeg ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at strømprisøkningen er et direkte resultat av elsertifikatordningen. Til tross for at den faktiske strømprisutviklingen ikke stemmer overens med modellens prediksjoner, finner jeg ikke grunnlag for å konkludere med at det teoretiske rammeverket ikke holder. | |
