Tillit til barnevernet blant minoriteter fra kommunalt ansattes perspektiv

Abstract

Formål: Denne oppgaven har som formål å belyse faktorer som påvirker og former minoriteters tillit til barnevernet fra perspektivet til kommunalt ansatte da disse jobber i tjenester for nyankomne flyktninger. Metode: Studien består av syv individuelle, semistrukturerte intervjuer. Den kvalitative metoden ble ansett som hensiktsmessig ettersom målet var å innhente dybdekunnskap. Deltakerne har bakgrunn fra tre kommunale tjenester, Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, Flyktningetjenesten, og Senter for voksenopplæring. Studien er gjort i en stor norsk kommune på Vestlandet. Hensikten med inkludering av utvalgte tjenester er å frembringe variasjon i besvarelser og breddekunnskap om tverrfaglig samarbeid med minoritetsfamilier. Analyse av datamaterialet ble gjort i lys av Braun & Clark sin tematiske analysestrategi. Resultat: Dataanalysen gir grunn til å tro at det er mange sammensatte faktorer som påvirker minoriteters tillit til barnevernet. Flere av informantene gir uttrykk for at mesteparten av misforståelser, feilantakelser og negative holdninger til barnevernet har bakgrunn i mangelfull eller dårlig tilpasset informasjon, med lite hensyn til språklige utfordringer hos minoritetsgruppene. Videre sier flesteparten at feilinformasjon, myter og rykter og den negative fremstillingen av enkelte barnevernssaker i media forårsaker og forsterker mistilliten. Flere av informantene etterlyste et bedre og tettere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med barneverntjenesten. Dette ble begrunnet med at et slikt samarbeid kan være en nøkkelfaktor for å skape tillit. Informantene opplever at barneverntjenesten har problemer med å styrke tilliten til barnevernet hos minoritetsgruppene, blant annet på grunn av manglende kapasitet, kultursensitivitet og kulturkompetanse blant barnevernsansatte. Samtidig viser studiens funn at god kommunikasjon og bruk av kvalifiserte tolker ble påpekt som viktige faktorer for tilliten. Det ble også trukket fram at med riktig formidling av budskapet gjennom tilstrekkelig og tilpasset informasjon kan man avklare misforståelser og myter om barnevernet.

Introduction: The purpose of the thesis is to shed light on factors that affect and shape minorities' trust in child welfare services, from the perspective of municipal employees. Method: The study consists of seven individual, semi-structured interviews. The qualitative method was considered appropriate as the goal was to obtain in-depth knowledge. The participants have a background from three municipal services, namely the introduction programme for new immigrants, the refugee service, and the adult education programme. The study was conducted in a large Norwegian municipality in Western Norway. The purpose of selected services is to produce variation in answers and broad knowledge of the topic. Analysis of the data material was based on Braun & Clark's thematic analysis strategy. Results: The data analysis gives reason to believe that there are many complex factors that affect minorities' trust in child welfare. Several of the informants express that most of the misunderstandings, misconceptions and negative attitudes towards the child welfare service are based on inadequate or poorly adapted information, with little regard to the linguistic challenges of the minority groups. Furthermore, most say that misinformation, myths and rumors are widespread among minority communities. In addition, the negative portrayal of some child welfare cases in the media causes and reinforces mistrust. Several of the informants called for a better and closer interdisciplinary and interagency collaboration with the child welfare service. This was justified by the fact that such cooperation can be a key factor in creating trust. The informants experience that the child welfare service has problems strengthening trust in the child welfare services among the minority groups, partly due to a lack of capacity, cultural sensitivity and cultural competence among child welfare workers. At the same time, the study's findings show that good communication and the use of qualified interpreters were pointed out as important factors for trust. It was also claimed that with the correct communication of the message through sufficient and adapted information, one can clarify misunderstandings and myths about child welfare.