«En kvinne skal straffes for alle forbrytelser som en mann». Kjønnsspesifikke straffer i nordisk middelalderlovgivning ca. 1100–ca. 1300

Abstract

I artikkelen sammenlignes kjønnsspesifikke straffer i nordiske middelalderlover innenfor temaene vold og drap, seksualmoral og tyveri. Her undersøkes spesielt egne straffer for kvinnelige lovbrytere, og prinsippene bak disse. Forfatterne spør om kvinnen ble ansett for å være et selvstendig rettssubjekt, og hvorvidt forbrytelsen tillagt kvinner spesielt ble sett som en krenkelse av familien eller mot samfunnet. Lovene som undersøkes har opphav i tidsrommet 1100–1300, en periode da skriftlige lover oppstod i hele det nordiske området og der rettsreglene i Norden var gjenstand for revisjon i tråd med europeiske rettsideologier. Forfatterne konkluderer med at i perioden ble kvinner, med noen unntak, ansett å være et rettssubjekt i hele det undersøkte området. Samtidig er det strafferettslige ansvaret tillagt kvinnen styrket i perioden. Det ble også tolket forskjellig i de enkelte lovområdene, med ulik grad av en mannlig verges medansvar. Straffeansvaret for kvinner følger den generelle utviklingen fra kollektivt til individuelt ansvar i perioden, men også utviklingen av kvinnenes økte rett til eiendom. Forskjellene som kommer frem i det nordiske materialet, bekrefter mønsteret som er identifisert i tidligere forskning, men nyanserer også bildet. Gjennomgangen viser også hvor og hvordan strafferetten var gjenstand for påvirkning fra kanonisk rett og tysk byrett.

The article discusses gendered punishments for violence and homicide, sexual morality and theft in Nordic medieval laws, and focusses in particular on the special punishments of female criminals and the principles behind these. The authors inquire whether women were considered independent legal subjects and whether crimes towards women were seen as offences towards the family or the society. The analysed legislation has been dated roughly to 1100–1300, a period during which laws were written down all over the Nordic countries and when Nordic legal norms were revised in accordance with European legal ideologies. The article identifies a number of gendered punishments – vengeance, outlawry, fines, particular means of execution and corporal penalties – but also discriminatory special treatment. The authors conclude that, with some exceptions, women were considered legal subjects in the whole region. At the same time, the laws confirmed the individual culpability of women for crimes they had committed. However, this was interpreted in different ways from region to region, and the possible responsibility of the womanʼs legal guardian varied. Generally, womenʼs responsibility for crimes follows the development from collective to individual culpability during the period, but is also concurrent with womenʼs increasing rights to property. The comparative analysis of the Nordic sources confirms the existence of regional patterns identified by previous research, but provides a more nuanced picture. The analysis additionally demonstrates how criminal law was influenced by canon law and German town law.