Beviskrav og bevisbyrde etter likestillings- og diskrimineringsloven § 37

Abstract

Likestillings- og diskrimineringsloven § 37 gir en regel om omvendt bevisbyrde for spørsmål om diskriminering har skjedd. Så fremt det blir presentert en indikasjon på at diskriminering kan ha skjedd, skal det legges til grunn at diskriminering har skjedd med mindre noe annet er mer sannsynlig. I denne artikkelen diskuterer forfatteren om bestemmelsen skal praktiseres i ett eller to steg, hvilke krav som stilles før det foreligger en indikasjon, og hvilke krav som stilles til motbeviset. Forfatteren vurderer om EU/EØS-retten stiller andre krav til motbeviset enn det som har vært vanlig i norsk rett, og diskuterer dessuten om man kan fravike ldl. § 37 i tilfeller der en person beskyldes for å ha begått en svært grov handling.