Helklassesamtalen som kontekst for språkutviklende undervisning. En kvalitativ studie av hvordan lærere kan bygge stillaser for andrespråksutvikling i språkheterogene klasser på ungdomstrinnet

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å produsere mer kunnskap om hva som skjer i språkheterogene mainstream klasserom (Fandrem et al., 2021) på ungdomstrinnet når det kommer til muligheter for språkutvikling for flerspråklige elever som fortsatt lærer seg norsk som opplæringsspråk. Studien bygger på et sosiokulturelt syn på læring. Problemstillingen Hvordan yter lærere stillasbyggende støtte til andrespråksutvikling innenfor konteksten av helklassesamtalen, i språkheterogene klasser på ungdomstrinnet? blir belyst gjennom forskningsspørsmålene 1) Hvilke støttestrukturer av stillasbyggende karakter benytter lærerne i de observerte helklassesamtalene? og 2) Hvilken støtte til andrespråksutvikling finnes i de observerte helklassesamtalene? Studien er en kvalitativ studie som bygger på data innhentet fra observasjon av helklassesamtaler i fire språkheterogene klasser på ungdomstrinnet i faget norsk. Det er også gjennomført intervju med de fire observerte lærerne i etterkant av observasjonen. Data har blitt kodet for analyse. Kategorier for koding er etabler på bakgrunn av Van der Pol et al. (2010, 2012) om stillasbygging, Smit et al. (2013) om stillasbygging overfor en hel klasse og Gibbons (2019) om muligheten for å etablere god kontekst for språkutvikling gjennom klassesamtaler. Funn i observasjonsdata viser at de observerte lærerne yter støtte av stillasbyggende karakter når man legger til grunn at stillasbyggende støtte til en hel klasse 1) gis i timer (online) og mellom timer (offline), 2) støtten utformes på bakgrunn av kunnskap om elevenes kompetanse, 3) den gis på flere måter og 4) trekkes tilbake for større selvstendighet (Smit et al., 2013, s. 831). Gjennom å benytte respons, modellering, temponedsettelse og spørsmål (Gibbons, 2019, s. 57ff) i noe varierende grad, legger lærerne til rette for at helklassesamtalen kan fungere som kontekst for språkutvikling. Samtidig gir dataene informasjon om at det er vanskelig å tilpasse undervisningen og dermed også yte stillasbyggende støtte til en hel klasse, særlig om det er store sprik i den språklige kompetansen til elevene, selv om lærer yter støtte som i utgangspunktet er språkutviklende. Studien viser også at det kan være tendenser til at lærere forenkler fagspråket slik at alle elevene skal forstå. Dette kan gå på bekostning av i hvilken grad lærerne modellerer bruk av fagspråk i timene. Dataene viser også at lærerne i liten grad utfordrer elevene når det kommer til å formulere seg ved hjelp av mer avanserte formuleringer og bruk av fagbegreper.

The purpose of this master's thesis has been to produce more knowledge about what happens in language-heterogeneous mainstream classrooms (Fandrem et al., 2021) in secondary school, in whole class discussions, when it comes to opportunities for language development for second language learners who are still learning Norwegian as a language of instruction. The study is based on a socio-cultural view of learning. The problem statement: How do teachers provide scaffolding support for second language development within the context of the whole-class discussion, in language-heterogeneous classes in secondary school? is illuminated through the research questions 1) Which support structures of a scaffolding nature do the teachers use in the observed whole-class discussions? and 2) What support for second language development is found in the observed whole-class discussions? The study is a qualitative study based on data obtained from observation of whole-class discussions in four language-heterogeneous classes. A teacher interview was also conducted with the four observed teachers following the observation. Data have been coded for analysis. Categories for coding are established based on Van der Pol et al. (2010, 2012) on scaffolding, Smit et al. (2013) about whole class scaffolding and Gibbons (2019) about the possibility of establishing a good context for language development through whole-class discussions. Findings in observational data show that the observed teachers provide support of a scaffolding nature when it is assumed that scaffolding for an entire class 1) is given in lessons (online) and between lessons (offline), 2) the support is designed on the basis of knowledge of the students’ competence, 3) it is given in several ways and 4) is drawn for greater independence (Smit et al., 2013, p. 831). By using response, modelling, tempo and questions (Gibbons, 2019, p. 57-59), to varying degrees, the teachers make it possible for the whole-class dialog to function as a context for language development. At the same time, the data shows that it is difficult to adapt the teaching and thus also the support to an entire class, especially if there are large gaps in the language competence of the students, even if the teacher provides support that supports language development. The study also shows that there may be a tendency for teachers to simplify the academic language so that all pupils can understand. This can come at the expense of the extent to which the teachers model the use of academic language in class. The data also show that the teachers rarely challenge the pupils when it comes to formulate more advanced language and the use of subject terms.