| dc.description.abstract | Norsk utdanningsstatistikk viser at ungdommer har en tendens til å velge utdanning i tråd med klassiske strukturelle variabler som for eksempel foreldres utdanningsnivå, etnisitet og kjønn. I min kvalitative undersøkelse har jeg lagt dette resultatet til grunn og stiller spørsmålet: "Gitt det mønsteret for sosial reproduksjon som utdanningsstatistikken beskriver, hvordan opplever ungdommene selv begrensninger og frihet i valg av utdanning?" I tillegg har jeg stilt følgende delspørsmål: "Hvordan samsvarer ungdommenes virkelighetsoppfatning med valgfrihetsbegrepet som ligger til grunn i utdanningspolitikken og utdanningssosiologien?" Med denne kvalitative undersøkelsen, som tar utgangspunkt i ungdommenes perspektiv, ønsker jeg å gi en større forståelse av hvorfor ungdommer velger som de gjør og hvorfor sosial reproduksjon i utdanningssystemet i Norge vedvarer, til tross for en utdanningspolitisk målsetning om at alle skal ha like muligheter i utdanningssystemet.
I norsk utdanningspolitikk står tanken om Enhetsskolen sterkt, og lik rett for alle til å ta all type utdanning er sentralt. Likevel viser utdanningsstatistikk at det skjer en seleksjon i utdanningssystemet med utgangspunkt i blant annet individers sosiale bakgrunn. Betyr dette at ungdommer begrenses i sin valgfrihet? Ulike utdanningssosiologiske undersøkelser har gitt ulike forklaringer på ungdommers utdanningsvalg, på hvorfor det skjer en reproduksjon i utdanningssystemet og på hvorfor denne reproduksjonen ser ut til å vedvare. I min undersøkelse har jeg fokusert på Raymond Boudons kategoriseringer av mikrososiologiske forklaringer på utdanningsvalg og reproduksjon - nemlig verditeori, kulturteori og sosial posisjonsteori, med Pierre Bourdieus teoretiske tilnærming som et eksempel på kulturteori. Hovedfokuset mitt er på Boudons og Bourdieus ulike forklaringer på de utdanningsstatistiske mønstrene, samt på hvordan de forklarer ungdommers perspektiv på utdanningsvalget.
Jeg har gjennomført 18 kvalitative intervjuer med ungdomsskoleelever i tidendeklasse, som står overfor utdanningsvalget mellom ungdomsskolen og videregående opplæring. Felles for ungdommene er at de, på tvers av sosial bakgrunn og hvilket utdanningsprogram de orienterer seg mot, ga uttrykk for at de opplever frihet i valg av utdanning. Det kom fram i intervjuene at grunnen til dette, er at de velger utdanning og yrke med utgangspunkt i en interesse de har - noe de trives med og synes er "gøyt". Ungdommene velger også aktivt bort utdanninger og yrker hvor aktiviteter de ikke liker inngår. Det viser seg imidlertid at de opplever at noe kan begrense deres valgfrihet, nemlig hvis de ikke er flinke nok eller hvis de ikke arbeider hardt nok - ungdommene har altså troen på meritokratiet. Likevel ga de uttrykk for at disse hindringene ikke er så store som de tilsynelatende kunne virke som. Grunnen til det, er at de ikke vil ha et yrke hvor det de ikke liker inngår - de jobber ikke hardt med det og de er ikke flinke i det. Ungdommene vil heller ha et yrke hvor det de behersker inngår - noe de liker og som de derfor arbeider hardt med.
Selv om de aller fleste ungdommene ga uttrykk for at de opplever utdanningsvalget som fritt, kom det likevel fram en ulik frihetsforståelse hos to grupperinger av informantene. For ungdommene som orienterer seg mot yrkesfaglige utdanningsprogrammer er valgfrihet det å kunne velge yrke umiddelbart, og på den måten med en gang velge bort det de ikke liker å gjøre. For ungdommene som velger studieforberedende utdanningsprogrammer kom det til uttrykk at valgfrihet derimot er det å kunne utsette yrkesvalget, for å åpne opp for flere valgmuligheter senere.
Med utgangspunkt i mine funn drøfter jeg ungdommenes definisjon av valgfrihet med den utdanningspolitiske og utdanningssosiologiske forståelsen av valgfrihet. Jeg har blant annet stilt spørsmålet: Er valgfrihet det å føle valgfrihet eller er det å velge utdanning på tvers av sosial bakgrunn? Med utgangspunkt i Boudons og Bourdieus teoretiske diskusjoner peker jeg på at ungdommenes følelse av frihet kan være en ”falsk” frihet. Selv om lønnsforskjellene i Norge er små og ungdommene kan leve av yrkene de orienterer seg mot, er det nemlig likevel slik at ungdommer med lav utdanning blant annet er mer utsatt for arbeidsledighet. Kan man ut fra dette si at det å føle valgfrihet er valgfrihet? Ved å analysere ungdommers tanker om begrensninger og frihet i valg av utdanning vil man kunne få en større forståelse av hvorfor det skjer en reproduksjon i utdanningssystemet til tross for at Enhetsskolen og like muligheter for alle står så sterkt i norsk utdanningspolitikk og i samfunnet forøvrig. Det viser seg nemlig at ungdommenes følelse av valgfrihet og deres ulike frihetsforståelser kan sementere ulikhetene i utdanningssystemet. | |
