| dc.description.abstract | Målet med denne studien er å bidra til økt forståelse for hvordan balkanske foreldre opplever sitt foreldreskap i møtet med den norske velferdsstaten og den norske kulturen. Problemstillingen lyder: Hvilke kulturelle ulikheter og utfordringer har Balkanske foreldre møtt rundt sitt eget foreldreskap i møte med Norge og den norske velferdsstaten? Studien består av ti individuelle dybdeintervju og bruk av en semistrukturert intervjuguide for innhenting av kunnskap og erfaringer. Deltakerutvalget består av fem fedre og fem mødre, med gjennomsnittlig 8,8 års foreldreerfaring i deres hjemland, og 16,6 års erfaring i Norge. Resultatene viser at de balkanske foreldrene har opplevd et velferdssystem som er bygget på andre kulturelle verdier enn deres hjemland. Foreldrene har stor frykt og mistillit til systemet; eksempelvis blir barnehage-barnevern-relasjonen trukket frem som skummel. Foreldrene ettersøker et barnevern med større kulturforståelse, mindre paniske inngrep og et roligere tempo i arbeidet. Utenom velferdsstaten opplevde foreldrene et gjentatt krysskulturelt press. Dette presset ble spesielt opplevd i oppdragelse av barn, og i valg av levemåten; livsstil, verdier, tradisjoner og religion. Dette satt ofte foreldrene i en posisjon der de enten ødelegger tillit og relasjon til sin familie i hjemlandet, eller til majoriteten og deres nettverk i Norge. De yngre og mindre erfarne foreldrene opplevde dette i mindre grad enn de eldre og mer erfarne foreldrene. Disse mange kulturelle utfordringene har ført til store endringer i familielivet, eksempelvis: Endringer i familiedynamikken og familiehierarkiet; mer barnefokusert oppdragelse enn på den kollektive familien. Eller eksempelvis: Endringer i foreldrenes sosiale liv; fedrene mer usosiale og i hjemmet, mens mødrene er med myndiggjort og opplever et større sosialt liv. | |
