Folkehelse i kommunal planlegging - ein studie om korleis kommunane Vindafjord og Tysvær i Rogaland fylkeskommune handterer FNs berekraftsmål 3 om god helse

Abstract

Folkehelse er eit sentralt tema som angår alle, og det er viktig å finne løysingar som både styrkar folkehelsa nå, og jobbar førebyggande for framtida. FNs berekraftsmål 3 – god helse – må i stor grad bli løyst på det lokale plan, og folkehelse i det kommunale planarbeidet er derfor viktig. For å forske på tematikken, har eg brukt følgjande forskingsspørsmål: (1) Korleis blir FNs berekraftsmål 3 om god helse inkludert i planarbeidet på kommunenivå, i kommunane Vindafjord og Tysvær? (2) Korleis mobiliserer og engasjerer kommunane omkring berekraftsmål 3, både internt og eksternt? (3) På kva for ein måte formar folkehelse kommunanes strategiske visjon om eit framtidsretta, attraktivt samfunn? To case-område blei brukt: Vindafjord og Tysvær kommune i Rogaland fylke. Følgjande lovverk har blitt brukt: Plan- og bygningslova (2008), Folkehelseloven (2011), og føringar frå Rogaland fylkeskommune. Teoretiske omgrep som berekraftig utvikling, skala, endogen, eksogen og neoendogen utvikling, strategisk planlegging, medverknad, stadutvikling, og samfunnsplanlegging har blitt teke i bruk. Datainnsamling har skjedd ved semistrukturerte intervju av viktige personar i kommunane, dokumentanalyse av kommuneplanar og regionalplan, samt innhenting av informasjon i lokalmiljøa. Folkehelse i planarbeidet syner igjen i begge kommunane. Det finst likskapar i, begge har helse- og omsorgsplanar og folkehelse er eit viktig tema i planprosessen, samt fokus på å legge til rette for at folk sjølve skal vere interessert i eiga helse, både førebyggjande og ved pleie og omsorg. I Vindafjord skal kommunen jobbe med andre kommunar og gi folk hjelpemiddel for å styrke seg sjølve. I Tysvær er det stort fokus på kva kommunen, i samarbeid med det frivillige arbeidet i kommunen, kan utrette av folkehelsearbeid. Folkehelse blir brukt som strategisk handlingsfelt, både for å styrke helsa til buande og for å skape attraktive lokalsamfunn. Arbeidet skjer i praksis både frå ein eksogen ståstad med insentiv frå blant anna fylket, og ein endogen ståstad med frivilligheita og innbyggjarinitiativ i sentrum. Ueinigheiter mellom desse kan skape konfliktar, som kan vere utfordrande, men også skape dialog og nyvinningar. Mykje i kommunane er neoendogent, ei blanding av kommunal eller regional styring og lokalt engasjement. Ut i frå forskinga, vil begge kommunane fortsetje med fokus på folkehelse fordi det er lovpålagd, men også fordi det finst ei interesse for å ivaretake og tiltrekke innbyggjarar. Med engasjementet lokalt for å skape gode lokalsamfunn, vil denne tematikken vere i sentrum dei komande åra.

Public health is a central topic that concerns everyone, and its important to find solutions that both strengthens public health now, and works in a preventative way for the future. The UN Sustainable Development goal 3 – good health – must, to a large extent, be solved at the local level, and public health in municipal planning is therefore important. To research this topic, I have used the following research questions: (1) How is SDG 3 – good health – included in planning at the municipal level, in the municipalities Vindafjord and Tysvær? (2) How do the municipalities mobilize and engage around SDG 3, both internally and externally? (3) In what way does public health shape the municipalities’ strategic vision of a future-oriented, attractive society? Two case areas were used: Vindafjord and Tysvær municipality in Rogaland county. The following legislation has been used: The Planning and Building Act (2008), the Public Health Act (2011), and guidelines from Rogaland county. Theoretical frameworks such as sustainable development, scale, endogenous, exogenous and neoendogenous development, strategic planning, participation, local development and community planning have been used. Data collection has taken place through semi-structured interviews from important people in the municipalities, document analysis of municipal plans and regional plans, as well as gathering information in the local environment. Public health in the planning work is visible in both municipalities. There are similarities, both have health and care plans and public health is an important topic in the planning process, as well as focus on facilitating for people to take an interest in their own health, both preventatively and in nursing and care. In Vindafjord, the municipality will work with other municipalities and give people help to strengthen themselves. In Tysvær, a big focus is on what the municipality, in collaboration with the voluntary work within the municipality, can accomplish in terms of public health work. Public health is used as a strategic field of action, both to strengthen people’s health and to create attractive local communities. In practice, the work happens both from an exogenous standpoint, with incentives from for example the county, and an endogenous standpoint, with volunteer work and local initiative at the centre. Disagreements between these can create conflicts, which might be challenging, but may also create dialogue and innovation. A lot of it is neoendogenous, a mix of municipal or regional management and local involvement. Based on this research, both municipalities will continue to focus on public health because it is required by law, but also because there is an interest in taking care of and attracting residents. With local interest to create good local communities, this topic will be central in the coming years.