Mikroaggresjoner og den terapeutiske alliansen i behandlingssituasjoner: En litteraturgjennomgang

Abstract

Forskning viser at rasisme og fordommer i dag uttrykkes på mer subtile og utilsiktede måter enn før. Mikroaggresjoner brukes som en samlet betegnelse og viser til hverdagslige, ofte uintenderte handlinger eller ytringer som virker nedlatende for offeret fordi de knyttes til stereotype oppfatninger. Mikroaggresjoner kan ha en negativ innvirkning på hverdagen til minoriteter, og kan forstyrre den terapeutiske prosessen i behandling. Formålet med oppgaven var å undersøke mikroaggresjoner i terapi og effektene på den terapeutiske alliansen. Det ble foretatt et litteratursøk som identifiserte 16 artikler, hvorav 9 artikler brukte kvantitativ forskningsmetode og 7 var kvalitative. Resultatene underbygger en generelt negativ assosiasjon mellom mikroaggresjoner og den terapeutiske alliansen i behandlingssettinger. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom ulike typer mikroaggresjoner, som rasemessige, kjønnsmessige eller mikroaggresjoner mot seksuell legning. Flere av studiene viser en lav til moderat negativ effektsstørrelse. Terapeuters implisitte bias virker å skade den nødvendige tilliten og samarbeidet mellom terapeut og klient, som er viktig for positive behandlingsutfall. Resultatene har implikasjoner for norske forhold, da slike implisitte holdninger også finnes i Norge. Økt bevissthet rundt mikroaggresjoner og deres effekt på den terapeutiske relasjonen kan hjelpe terapeuter med å skape et mer inkluderende og sensitivt terapeutiskmiljø for pasienter fra minoritetsgrupper.

Research shows that prejudice and racism are expressed in more subtle and unintended ways than before. Microaggressions describes those expressions and refers to everyday, often unintended actions or statements that are demeaning to the victim because they are linked to stereotypical beliefs. Microaggressions can have a negative impact on the daily lives of minorities and can interfere with the therapeutic process in treatment. The purpose of the study was to examine microaggressions in therapy and their effects on the therapeutic alliance. A literature search was conducted that identified 16 articles, of which 9 used quantitative research methods and 7 were qualitative. The results support a generally negative association between microaggressions and the therapeutic alliance in treatment settings. No differences were found between microaggression types, such as racial, gender or against sexual orientation. Several studies show a low to moderate negative effect size. Therapists' implicit bias damages the necessary trust and collaboration between therapist and client, which is important for positive treatment outcomes. The results have implications for Norwegian conditions, as such implicit attitudes also exist in Norway. Increased awareness of microaggressions and their effect on the therapeutic relationship can help therapists create a more inclusive and sensitive therapeutic environment for patients from minority groups.