| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg de to romanene The Color Purple (1982) av Alice Walker og The Perks of Being a Wallflower (1999) av Stephen Chbosky, som begge er skrevet i form av brev. Målet med oppgaven er å utforske hvilken rolle brevsjangeren spiller når det kommer til leserens oppfattelse av hovedpersonenes personlige utvikling og økende grad av selvrealisering. Brevsjangeren innebærer verk som er skrevet som en serie av dokumenter, oftest brev, der disse utgjør en handling, og er skrevet til en mottaker. Sjangeren har lenge blitt neglisjert, men det virker som at det nå har oppstått en fornyet interesse i den, noe som kan være et resultat av dens unike evne til å la leseren utforske individets psykologi. Jeg argumenterer for at oppfattelsen av hovedpersonenes økende selvrealisering og personlige utvikling er tett knyttet til brevsjangerens karakteristikker. Disse karakteristikkene definerer jeg i det første kapittelet, og de fungerer som grunnlaget for analysen videre. Der argumenterer jeg for at begge hovedpersonene, altså Charlie i The Perks of Being a Wallflower og Celie i The Color Purple, skriver brev som et forsøk på å håndtere sine lidelser. Begge karakterene er ofre for seksuelle overgrep, dog på svært ulike måter. Disse traumatiske opplevelsene er hovedgrunnen til karakterenes lidelser, og brevskrivingen deres hjelper dem med å finne en slags indre ro, og dermed utvikle seg psykisk. Jeg argumenterer for at dette ikke bare er synlig gjennom romanenes handlinger, men mer spesifikt gjennom hovedpersonenes diskurser i brevene deres. Dette kan for eksempel ses i form av at grammatikken og syntaksen deres utvikles, og gjennom deres økende evne til å artikulere sine tanker og følelser mer bevisst. Alt i alt argumenterer jeg for viktigheten av brevsjangeren når det kommer til disse oppfatningene, noe jeg også forsøker å demonstrere ved å diskutere hva som går tapt dersom brevaspektet forsvinner. | |
