Evaluering av et kortformat e-læringsprogram og dets effekt på apotekansattes kommunikasjon med ungdommer som vil kjøpe reseptfrie smertestillende legemidler i apotek

Abstract

Bakgrunn: Omtrent 1 av 5 norske ungdommer i aldersgruppen 13–18 år, bruker smertestillende legemidler minst ukentlig (1). Samtidig har Giftinformasjonen de siste årene rapportert om en økning i antall henvendelser om mistenkt paracetamolforgiftning hos ungdom (2). Ungdom under 18 år, som ønsker å kjøpe smertestillende legemidler på egenhånd, må kjøpe disse i apotek. Der møter de apotekansatte som skal veilede kunder i riktig legemiddelbruk. Veiledning i apoteket forutsetter gode kommunikasjonsferdigheter. Høsten 2022 gjennomførte norske apotekansatte bransjefelles løft ¬– «Ung kunde», som er et opplæringsprogram bestående av e-læring og diskusjonsoppgaver. Opplæringen skulle sette fokus på ungdommers forbruk av reseptfrie smertestillende legemidler, og øke apotekansattes kompetanse på kommunikasjon med ungdom. Studiens hensikt: Å evaluere opplæringen til bransjefelles løft – «Ung kunde» for å identifisere barrierer og suksesskriterier for e-læring i kommunikasjon. Metode: Det ble distribuert digitale spørreskjema til apotekansatte før, og ca. 1–2 måneder etter opplæring. I tillegg ble det gjennomført intervju og observasjon i utvalgte apotek i bergensområdet. Intervjuene ble gjennomført før, umiddelbart etter, og ca. 5 måneder etter opplæring. De apotekansatte ble også observert mens de gjennomførte diskusjonsoppgavene fra opplæringen. Det ble i tillegg distribuert et digitalt spørreskjema til ungdom i aldersgruppen 13–18 år, for å kartlegge ungdommers oppfattelser om kommunikasjon i apotek. Kvantitative data fra spørreskjema ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Kvalitative data fra intervju og observasjon ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultater og konklusjon: Vi fant at opplæringen bidro til en bevisstgjøring om ungdommers feilbruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant apotekansatte, og økte motivasjonen til å ta initiativ til dialog. Imidlertid opplevde noen at opplæringen ikke gav dem tilstrekkelige verktøy til å endre deres kommunikasjon med ungdom. Mange apotekansatte opplevde også at de manglet mulighet til å påvirke ungdommers bruk av reseptfrie smertestillende legemidler, blant annet fordi de oppfattet at ungdom var negative til å motta informasjon fra apotekansatte. Resultatene fra ungdomsundersøkelsen indikerte imidlertid at ungdom var mer åpne for å få informasjon enn de apotekansatte hadde inntrykk av. Vi fant også at mangel på tid og ressurser kan fungere som en barriere for gjennomføring av opplæringen og dermed en barriere for læring. Vi kan ikke konkludere om opplæringen førte til en endring i apotekansattes praksis ved salg av reseptfrie smertestillende legemidler.

Background: The report from a Norwegian survey from 2022 showed that 1 in 5 adolescents between 13 and 18 years old, use analgesics at least once weekly (1). Concurrently, the Norwegian Poison Information Centre has reported an increase in enquiries regarding suspected paracetamol overdoses among adolescents, in recent years (2). Due to Norwegian laws, adolescents under the age of 18, must go to a pharmacy to buy over-the-counter-analgesics (OTCA) for themselves. In the pharmacy, pharmacy employees have an important role in guiding the adolescents sufficiently in the correct usage of these drugs. This requires good communication skills. In the autumn of 2022, Norwegian pharmacy employees completed an e-learning intervention about adolescents´ misuse of OTCA and how to communicate with adolescents. Aim: To identify barriers and enablers for communication e-learning, by evaluating the e-learning intervention mentioned above. Methods: Digital questionnaires were distributed to pharmacy employees, before, and 1–2 months after the intervention was completed. Interviews and observations were performed in selected pharmacies, in and around Bergen, before the intervention, immediately after the intervention and 5 months after the intervention. Additionally, a digital questionnaire was distributed to adolescents in the age group 13–18-year-olds. The aim of this was to find out more about adolescents’ thoughts on communicating with pharmacy employees. Descriptive statistics were used to analyse the quantitative data, gathered from the questionnaires. The qualitative data from the interviews and observations were analysed using thematic analysis. Results and conclusion: We found that the intervention contributed to an increase in the pharmacy employees’ awareness about adolescents’ misuse of OTCA. However, a perception found among some employees was that the intervention did not adequately equip them to make the proposed changes when communicating with adolescents. Many also experienced a lack of opportunity to make an impact on adolescents’ use of OTCA, because they perceived that adolescents were not interested in their input. However, the results from the questionnaire distributed to adolescents, suggest that adolescents are more susceptible to guidance from pharmacy employees than the pharmacy employees thought. We also found that insufficient time and resources may act as a barrier to completing the intervention and thus a barrier for learning. We cannot conclude whether the intervention led to a change in pharmacy employees’ practice when selling OTCA to adolescents.