| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg personvern i sosiale nettverkstjenester (SNS), og utforsker hvilke holdninger til personvern som eksisterer blant ulike generasjoner. Det er mange utfordringer på dette området. Vilkårene er komplekse og personvernsinnstillingene kan være vanskelig å forstå – og att på til, er de i stadig endring. Hvordan brukerne navigerer mellom private og offentlige sfærer i SNS, vil også være avgjørende for hvor sterkt personvern de har. Det kreves derfor mye av dagens mediebrukere for å skulle håndtere alt dette. Ved å ta utgangspunkt i tre-komponentmodellen for holdninger, belyser denne studien hvordan tolv informanter tilhørende Boomer-generasjonen og Generasjon Z forstår, handler og føler i møte med personvernet på Facebook og Instagram. Datagrunnlaget bygger på kvalitative forskningsintervju, kombinert med en tenke høyt-metode. Sentrale forankringer er blant annet Erving Goffman (1959) sin teori om selvrepresentasjon. Helen Nissenbaum (2010) sitt bidrag om kontekstuell integritet, er også av betydning for å analysere krenkelser av personvernet. Tittelen – Ingenting å skjule – gjenspeiler en utbredt holdning blant informantene, som ser ut til å prege deres oppfatning av personvernet. Resultatene antyder at det er mye forvirring om hva et personvern er, og hvorfor det er viktig. Flere overser også at personvernet er noe som kan bidra til kollektive gevinster for samfunnet. Funnene viser imidlertid til noen interessante generasjonsforskjeller. Generasjon Z viser til en generelt høyere kritisk medieforståelse, enn Boomerne, som ser ut til å undervurdere den massive datainnsamlingen og konsekvensen av selvavsløring i SNS. Det betyr likevel ikke at Boomerne er helt frakoblet – de er bare en annen type brukere enn Generasjon Z, noe som kommer tydelig frem i denne studien. | |
