«Å beskrive det magiske» En kvalitativ studie av musikklærere i ungdomsskolen sine opplevelser med vurdering av komposisjoner

Abstract

Dette masterprosjektet har undersøkt hvilke opplevelser musikklærere har med vurdering av komposisjoner i musikkfaget i ungdomsskolen. Det undersøkes også hva de sier de legger vekt på når de vurderer slikt kreativt, skapende arbeid. Dette er et tema som berører mange, da alle elever i ungdomsskolen har faget musikk på timeplanen, og det vil være minst en lærer på hver skole som underviser i faget. Siden komposisjoner ikke kan kategoriseres som enten riktig eller galt, settes poeng på, eller enkelt gis en klar oppskrift på, finnes det derfor spenninger knyttet til vurdering av disse arbeidene. Utfordringer innen vurdering av skapende, kreative områder innen musikk, som komposisjon, er ofte knyttet til summative vurderinger; det å sette en verdi, en karakter, på elevenes kreative arbeid. Lærerens doble rolle som både veileder og «dommer» kan være en kilde til utfordring. I denne oppgaven intervjues fem musikklærere i ungdomsskolen for å få nærmere innblikk i deres opplevelser med vurdering av komposisjon, og for å kunne svare på hva de legger vekt i disse vurderingene. Funn i denne studien tyder på at lærerne legger vekt på et omfattende og komplekst innhold i vurderingene, som spenner seg fra kriteriebaserte aspekter til skjønnsmessige aspekter. Dette funnet brukes sammen med teori for å diskutere de tre funnene knyttet deres opplevelser. Opplevelsen av et standardiseringsparadoks kan forstås som en effekt av friksjoner mellom kvantitative og kvalitative perspektiver på vurdering. Læreren blir stående mellom barken og veden mellom analytiske og holistiske tilnærminger til vurdering, og kan dermed oppleve en vurderingsdissonans. Lærerne opplever det som sårt å gi tilbake en lavere karakter til en elev, som videre uttrykker misnøye og skuffelse. Det diskuteres om dette kan forsterkes av fagets personlige dimensjoner eller om fagets tause dimensjoner kan gi en forklaring. Lærerne opplever ikke seg selv som strenge med karakterene; de setter relativt høye karakterer når elevene har lagd musikk. Det å sette høye karakterer, forstått som høyere karakterer enn det kan være grunnlag for, tolkes i denne oppgaven som en aktiv handling som sees på som en konsekvens av de andre funnene. Gjennom Vinge (2014, s. 321) kan man forstå denne handlingen som en didaktisk selvforsvarsstrategi, der det å gi en høy karakter beskytter læreren mot uønskede reaksjoner, som klager på karakteren fra elever og foreldre.

This master`s project has examined the experiences of music teachers regarding the assessment of compositions in music education at lower secondary level. It also investigates what they emphasize when assessing such creative work. This is a topic that affects many, as all the lower secondary pupils have music on their curriculum, and there is at least one teacher in each school who teaches the subject. Since compositions cannot be categorized as right or wrong, given a numerical score, or simply be provided with a clear recipe, there are tensions associated with assessing these works. Challenges in assessing creative areas within music, such as composition, are often linked to summative assessments - assigning a value or grade to students' creative work. The teacher's dual role as both a mentor and a “judge” can be a source of challenge. In this study, five music teachers in lower secondary schools are interviewed to gain insights into their experiences with the assessment of compositions, and to understand what they emphasize in these assessments. Findings from this study suggest that teachers emphasize a comprehensive and complex content in the assessment process, encompassing both criterion-based and subjective aspects. This finding, along with relevant theory, is used to discuss the three findings related to their experiences. The experience of a standardization paradox can be understood as an effect of tensions between quantitative and qualitative perspectives on assessment. Teachers find themselves caught between analytical and holistic approaches to assessment, which can lead to a feeling of “assessment dissonance”. Teachers find it difficult to assign a lower grade to a pupil, who in turn expresses dissatisfaction and disappointment. It is discussed whether this can be intensified in music education due to the subject's personal dimensions or if the subject's tacit dimensions can provide an explanation. The teachers do not perceive themselves as strict with grades; they tend to assign relatively high grades when pupils create music. Assigning high grades, understood as higher than what may be justified, is interpreted in this study as an action that is considered a consequence of the other findings. Through Vinge (2014, s. 321), this action can be understood as a didactic self-defence strategy, where giving a high grade protects the teacher from unwanted reactions, such as complaints from pupils and parents.