Helsepersonells gjennomføring av ernæringspraksis og registrering i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR): en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Ernæringspraksis og registrering av ernæringspraksis i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er lovpålagte arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten. Målet med ernæringspraksis er å forebygge og behandle underernæring, som ellers kan medføre alvorlige konsekvenser både for enkeltindividet og samfunnet. Ernæringspraksis skal dokumenteres i pasientjournalen og registreres i KPR. Ernæringsdata fra KPR brukes til flere viktige formål, som forskning, kvalitetsforbedring, finansiering og styring og planlegging av helsetjenestene, og kan slik virke tilbake på praksisfeltet. Tidligere studier har vist at ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten er av varierende kvalitet, og at dokumentering og registrering av praksisen er mangelfull. Vi vet imidlertid ikke nok om hvorfor det er slik og hvordan dette kan bli bedre. Mål: Målet med studien var å undersøke hvordan helsepersonell på sykehjem og i hjemmetjenesten gjennomfører ernæringspraksis og hvordan de registrerer ernæringspraksis i KPR. Hensikten var å få innsikt i deres egne erfaringer med ernæringspraksis og registrering, om de opplever noe som utfordrende og om de har forslag til hvordan dette arbeidet kan forbedres. Metode: Vi har gjennomført en kvalitativ studie med en deskriptiv tilnærming. Kontekst for studien var tre sykehjem og tre hjemmetjenester i tre forskjellige kommuner. Informantene var helsepersonell over 17 år og vi rekrutterte dem via ledere på ulike nivå i de aktuelle kommunene. Vi samlet inn data ved hjelp av fokusgruppeintervjuer gjennomført fra september 2022 til januar 2023. Totalt deltok 32 informanter fordelt på seks fokusgrupper. Det var fire til syv informanter per gruppe. Vi benyttet en halvstrukturert intervjuguide og tok lydopptak av intervjuene, som deretter ble transkribert. Vi brukte induktiv innholdsanalyse til å analysere dataene. Analysen ble utført med analyseverktøyet N’Vivo versjon 12. Resultat: I analysen kom vi fram til 18 underkategorier som vi sorterte i fire hovedkategorier: Tilfeldig ernæringspraksis, Utfordringer med ernæringspraksis, Mangelfull registrering i KPR og Utfordringer med registrering i KPR. Underkategorier som Mye bruk av det kliniske blikket og Registrering oppleves som en pliktoppgave beskriver hvordan informantenes gjennomføring av ernæringspraksis og registrering ble henholdsvis tilfeldig og mangelfull. Mangel på rutiner og systemer og Mangelfull opplæring er eksempler på underkategorier som kan forklare hvorfor informantene syntes ernæringspraksis og registrering var utfordrende. Informantene gav også mange forbedringsforslag til ernæringspraksis og registrering, eksempelvis tydelige rammer og rutiner for ernæringspraksis og registrering og felles forståelse for formålet med registrering. Konklusjon: Funnene i studien samsvarer med funn fra tidligere studier, noe som indikerer at ernæringspraksis og registrering ikke har forbedret seg noe særlig de siste tiårene. Det er svært viktig å bedre kvaliteten på ernæringspraksis og registerdataene i KPR, for å sikre trygge og tilpassede helsetjenester som gir pasientene god og forsvarlig pleie, og for å hindre unødig pasientskade som følge av underernæring. Denne studien bidrar med konkrete forbedringsforslag til dette arbeidet. Kommunene må sørge for en tydelig ansvarfordeling innen ernæringspraksis, gode rutiner og entydige systemer for dokumentering og registrering, og helsepersonell må få tilstrekkelig opplæring, gjøre seg godt kjent med veiledere og retningslinjer og tilegne seg nødvendig kunnskap. Det blir ikke minst viktig med mer tverrfaglig samarbeid, hvor alle kommuner får tilgang på og tar i bruk kompetansen til kliniske ernæringsfysiologer. Nøkkelord: ernæringspraksis, registrering, helsepersonell, sykehjem, hjemmetjeneste, underernæring

Background: Nutrition practice and registration of nutrition practice in the Norwegian Registry for Primary Health Care (NRPHC) are tasks required by law in the community health care services in Norway. The aim of nutrition practice is to prevent and treat malnutrition, which can otherwise have serious consequences for both the individual and the society. Documenting nutritional practice in the patient journal and registration in the NRPHC is mandatory in Norwegian health care. Nutritional data from the NRPHC is used for important purposes, such as research, quality improvement, financing and management and planning of the health care services, and thus affects the field of practice. Previous studies have shown that nutrition practice in the community health care services is of varying quality, and that the documentation and registration of the practice is insufficient. However, we do not have enough knowledge about why this is so and how it can be improved. Aim: The aim of the study was to investigate how health care professionals in nursing homes and in home care services implement nutrition practice, and how they register nutrition practice in the NRPHC. The purpose was to gain insight into health care professionals’ own experiences with nutrition practice and registration, whether they experience these tasks challenging and whether they have suggestions for how this work can be improved. Methods: We conducted a qualitative study. The context of the study was three nursing homes and three home care services in three different Norwegian municipalities. The informants were health care professionals over the age of 17, and we recruited them via managers at various levels in the relevant municipalities. We collected data from September 2022 to January 2023 by means of focus group interviews. A total of 32 informants participated in six focus groups. Each group consisted of four to seven informants. We used a semi-structured interview guide. Interviews were audiotaped and then transcribed verbatim. Taking a descriptive approach, we used inductive content analysis and the analysis tool N'Vivo version 12. Results: In the analysis, we developed 18 subcategories which we sorted into four main categories: Random nutrition practice, Challenges with nutrition practice, Insufficient registration in the NRPHC and Challenges with registration in the NRPHC. Subcategories such as Frequent use of the clinical judgement and Registration is perceived as an obligatory task describe how the informants' implementation of nutrition practice and registration was random and insufficient, respectively. Lack of routines and systems and Insufficient training are examples of subcategories that can explain why the informants found nutrition practice and registration challenging. The informants also had several suggestions to improve nutrition practice and registration, such as clear frameworks and routines in nutrition practice and registration, and a common understanding of the purpose of registration. Conclusion: The findings of the study are consistent with findings from previous studies, which indicate that nutrition practice and registration have not improved much in recent decades. Improving the quality of nutritional practice and data in the NRPHC is of major importance to ensure safe and high-quality health care services. This requires that the municipalities ensure a clear distribution of responsibilities in nutrition practice, good routines and unambiguous systems for documentation and registration. Health care professionals should receive adequate training, familiarize themselves with guidelines and acquire the necessary knowledge. Interdisciplinary collaboration in which all Norwegian municipalities have access to the expertise of dieticians is of major importance. Keywords: Nutrition practice, Registration, Health care professionals, Nursing homes, Home care services, Malnutrition