| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kunnskap om rasjonell bruk av legemidler er viktig for alle, ikke minst for barn og unge. De siste årene er det dokumentert økt selvmedisinering blant barn og unge i Norge, blant annet med økt bruk av Paracet og Ibux, særlig blant jenter. Norge har imidlertid ikke systematisk legemiddelundervisning for elever i grunnskolen. For å gjøre barn og unge kompetente legemiddelbrukere i framtida har man behov for undervisning med primært fokus på rasjonell bruk av legemidler. På bakgrunn av dette, er det viktig å kartlegge hvor mye elever kan om legemidler. Det er også viktig å kartlegge læreres og helsesykepleiere forståelse av dagens situasjon, og hvordan de mener legemidelundervisning bør gjennomføres. Formål: Å undersøke hva elever på barne- og ungdomsskoler kan om legemidler, om de har legemiddelundervisning på skolen i dag og -hvis de har- hva undervisningen omfatter. Metode: Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant 429 elever på 7. og 10. trinn, og kvalitative semistrukturerte intervju med 16 skoleansatte, åtte var helsesykepleiere (fire fra ungdomsskoler og fire fra barneskoler) og åtte kontaktlærere (fire på 7. trinn og fire på 10. trinn). I tillegg ble det gjennomført et litteratursøk. Resultater: Det var 429 elever som har fullført spørreundersøkelsen. Av disse oppgir 13,1 % daglig bruk av legemidler grunnet kroniske sykdommer og 23,7 % av elevene tar legemidler hver måned eller oftere. Hodepine (57,5 %) er den vanligste årsaken til selvmedisinering. Videre oppgir 57,1 % av elevene at de må spørre en voksen før de kan ta legemidler. Signifikant flere elever på 10. trinn (71, 6 %) sier at de kan hente legemidler selv enn elever på 7. trinn (36,7 %). Foreldre er den aller vanligste rapporterte informasjonskilden til legemiddelkunnskap (87,6 %). Det er 76,1 % av elevene som har sett reklame for legemidler og det vanligste mediet de oppgir for slik reklame er TV. I tillegg mener 74,2 % av elevene at de kan litt om legemidler. Bare 10,4 % som oppgir at de har hatt undervisning om legemidler. Det er nesten like mange elever som ønsker å bli undervist om legemidler fra helsesykepleier (46,2 %) og foreldre (44,8 %). Blant ulike typer reseptfrie legemidler har flest elever hørt om nesespray (98,6 %). Videre var det varierende kunnskap om riktige indikasjoner for bruk av ulike legemiddelgrupper. Det var mest kjennskap til nasalt bruk og minst til rektalt bruk. De 16 kvalitative intervjuene viste at det var usikkerhet blant kontaktlærere og helsesykepleiere om hvem som skal ta ansvar for legemiddelundervisning og hvordan det skal utføres. Det eksisterer ikke legemiddelundervisning om hensiktsmessig bruk av legemidler i norske grunnskoler. I tillegg var det en bekymring hos intervjudeltakere grunnet økt bruk av Ibux og Paracet blant elevene. Konklusjon: Basert på funnene har elever på 7. og 10. trinn manglende kunnskap om legemidler. Generelt sett kan jenter litt mer enn gutter og elever på 10. trinn litt mer enn elever på 7. trinn. Funnene viser at det ikke eksisterer legemiddelundervisning med fokus på rasjonell bruk av legemidler samt at det er varierende meninger om hvem som skal ta ansvar for legemiddelundervisning og hvordan det skal gjennomføres på grunnskoler om det blir aktuelt. | |
