Kva musikk likar du?: ein kvalitativ studie av traumebevisst omsorg og musikkterapi i møte med born og unge knytt til barnevern

Abstract

Denne studien tek utgangspunkt i min praksisperiode som musikkterapistudent i Bufetat, og eit musikkterapeutisk tilbod eg fekk ha med ein ungdom i ein spesialisert fosterheim. Målet med studien er å utforske korleis ungdommen og fosterforeldra reflekterer rundt det musikkterapeutiske tilbodet og bruk av musikk. Basert på informantane sine refleksjonar, eigne refleksjonar rundt feltnotat, og teori vil eg sjå på korleis dette kan informere eit traumebevisst omsorgsperspektiv i musikkterapi i barnevern. Som hovudmetode for innsamling av data vert det teke i bruk eit kvalitativt fokusgruppeintervju. Som eit resultat av tematisk analyse vert det identifisert to hovudtema med fem tilhøyrande undertema. Hovudtema musikk og menneske i kvardagen hadde undertema informantane sin relasjon til musikk og informantane sine relasjonar gjennom musikk. Andre hovudtema musikk og menneske i musikkterapeutisk tilbod fekk undertema hjelp til å handtere tankar og kjensler med musikk, hjelp til å sosialisere gjennom bruk av musikk og ungdommen si oppsummering av det viktige i det musikkterapeutiske tilbodet. Gjennom ein modell vert det i diskusjonen forsøkt å vise korleis funna og teori om traumebevisst omsorg og musikkterapi kan knytast saman. Den foreslår korleis eit traumeinformert omsorgsperspektiv i musikkterapi kan leggje til rette for tryggleik, regulering, reguleringsstøtte og relasjonsbygging. Til slutt vert det konkludert med at eit traumeinformert omsorgsperspektiv i musikkterapi med born og unge knytt til barnevern kan vere med på å byggje ei bru ut i samfunnet og senke terskelen for deltaking.

This study is based upon my practice period as a music therapy student in Bufetat, and my music therapy service with an adolescent in a specialized foster care setting. The aim of the study is to explore how the adolescent and the foster parents reflect on the music therapy service and the use of music. Based on the informants´ reflections, my own reflections on field notes, and theory, I will look at how this can inform a trauma-informed care perspective in music therapy with young people in child welfare services. A qualitative focus group interview is used as the main method for collecting data. As a result of the thematic analysis, two main themes with five associated sub-themes were identified. The main theme of music and people in everyday life had two sub-themes: the informants’ relationship to music and the informants´ relationships through music. The second main theme of music and people in the music therapy service had three sub-themes: help to handle thoughts and feelings with music, help to socialize through music, and the adolescent’s own summary of what is important in the music therapy service. Through at model presented in the discussion, an attempt is made to show how the findings and theory about trauma-informed care and music therapy can be linked. It suggests how a trauma-informed care perspective in music therapy can facilitate safety, regulation, co-regulation and building relations. Finally, it is concluded that a trauma-informed care perspective in music therapy with young people in child welfare services can help build a bridge to society and lower the threshold for participation.