En kvalitativ studie av læreres beskrivelser og erfaringer med elever med komplekse traumer

Abstract

Flere barn i Norge lever i sårbare livssituasjoner, og det har blitt en økende problematikk at psykisk uhelse rammer flere barn og ungdom (Folkehelseinstituttet, 2023). Komplekse traumer kan inkorporeres i denne problematikken, og regionsenteret for barn og ungdom melder om at 50 % av deres pasienter har vært utsatt for traumatiserende hendelser (Borren et al., 2021). Forskning viser til at skolen som arena for disse elevene kan være avgjørende for deres videre utvikling (Hauge et al., 2016), samtidig som forskning rundt lærerrollen i møte med elever med komplekse traumer blir omtalt som utfordrende (Alisic, 2012; Cole et al., 2013; Chudzik et al., 2022). Sistnevnte punkt er det lite forskning rundt, og det var derfor interessant å studere nærmere lærerens beskrivelser og erfaringer. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan beskriver og erfarer lærere arbeid med elever med komplekse traumer? Studien belyses ut ifra fenomenologi og hermeneutikk som vitenskapsteoretiske perspektiver, ettersom dette kan bidra til å søke lærernes subjektive opplevelser i den kontekstbaserte virkeligheten informantene befinner seg (Dybvig & Dybvig, 2003). Studien tar utgangspunkt i kvalitativ metode, der datamaterialet ble dannet ut ifra seks semistrukturerte intervjuer med lærere som arbeider i grunnskolen. Ved bruk av tematisk analyse med et induktivt perspektiv ble det etablert at lærerne i denne studien opplever omfattende utfordringer i arbeidet med elever med komplekse traumer, både knyttet til kompetanser, systemisk svikt og uklare mandat. Tidligere forskning (Alisic; 2012; Berger, 2019) og funnene i denne studien viser også til at lærere opplever manglende kompetanse til å imøtekomme elever med komplekse traumer. Funnene indikerer lærernes behov for tydeligere rammer på systemnivå, og at elever med komplekse traumer frarøves spesifikke kompetanser, som kunne bidratt til å imøtekomme elevenes evnemessige potensial. Funnene tyder på at lærerne opplever en grenseoverskridelse av deres mandat i arbeidet med disse elevene. Dette fordi de til stadighet står i et dilemma der elevens vanskebilde er for omfattende for dem å imøtekomme, samtidig som manglende oppfølging fra andre instanser gjør at de opplever seg ansvarlig for å tre ut av egen profesjon slik at eleven ivaretas. Funnene viser dermed til at lærerne opplever seg overbelastede, og at enkeltelever med omfattende utfordringer preger dem og utfordrer deres hverdag i stor grad. Dette er påfallende og viktige funn å fremheve, ettersom tidligere forskning viser til at dette kan medføre utbrenthet, og frafall av lærere (Skaalvik & Skaalvik, 2021).

Many children in Norway live in vulnerable life situations, and it has become an increasing problem in our society that mental health issues affect more and more children and young people (Folkehelseinstituttet, 2023). Complex traumas expose themselves as an important part of this problem, and the Regional Center for Children and Youth reports that 50% of their patients have been exposed to traumatic events (Borren et al., 2021). Research shows that the school environment can be crucial for the further social and emotional development of these students (Hauge et al., 2016), while research on the teacher's role in dealing with students with complex traumas shows that many teachers consider these students and situations challenging (Alisic, 2012; Cole et al., 2013). The latter point has been the subject of little research, and it was therefore interesting to study the teacher's descriptions and experiences in more detail. The study is based on the research question: How do teachers describe and experience working with students with complex traumas? The study is illuminated from phenomenology and hermeneutics as a theoretical perspective, since this can contribute to seeking subjective experiences based on the contextual reality that the informants possess (Dybvig & Dybvig, 2003). The study is based on a qualitative method, where the data material was formed from six semi-structured interviews with teachers working in primary school. By using thematic analysis with an inductive perspective, it was established that the teachers in this study experience extensive challenges in working with students with complex traumas, both related to competencies, systemic failure, and unclear mandates. Previous research (Alisic, 2012; Berger, 2019) and the findings in this study also indicate that teachers lack competence to meet students with complex traumas in a proactive and educated manner. The findings indicate that the teachers' need for clearer frameworks at the systemic level is insufficient, and that students with complex traumas are deprived of specific competencies regarding their surroundings and society as a whole. Based on an inductive approach, the findings have implications that teachers experience a boundary violation with regards to their mandate. This is because they are constantly in a dilemma where the student's difficulties are too extensive for them to meet, while simultaneously, the lack of follow-up from other agencies makes them feel responsible for stepping out of their own profession to ensure the student is cared for. The findings, therefore, show that teachers feel overloaded, and individual students with extensive challenges affect them and challenge their everyday working lives to a significant extent.