«Flyvende bestemødre – en ny omsorgspraksis?» En kvalitativ studie av transnasjonale barnefamiliers løsning på arbeid-fritid-familie balansen

Abstract

Denne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke hvordan transnasjonale barnefamilier i Norge løser arbeid-fritid-familie balansen med omsorg. Utgangspunktet har vært å innhente kunnskap om hvilke løsninger transnasjonale barnefamilier har, med fokus på at de benytter seg av omsorgspraksisen ‘flying grandmother’. Det gir oss en innsikt i hvordan man kan forstå det ut ifra en norsk kontekst, der vi har flere velferdsgoder som spiller inn, samt at regelverket påvirker mulighetene til å få besøk og hyppigheten av besøkene. Dette bidrar videre til å skaffe kunnskap om hvordan barnefamiliene benytter flyvende bestemødre som et supplement til de ulike velferdsgodene som tilbys barnefamilier i Norge. Studien benytter en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervju som metode for datainnsamlingen, med ni intervjuer; åtte kvinner og en mann. For å få innsikt i hvordan de opplevde deres egen balanse og om løsningen med å få hjelp fra en flyvende bestemor gjør at balansen mellom arbeid-fritid-familie med omsorg blir bedre, ble datamaterialet analysert i tematiske analyser. Teorien om globale omsorgskjeder er blitt brukt til å vise hvordan dette fenomenet gir et nytt bidrag til teorien og utvider forståelsen av teorien. I tillegg til å belyse det med å se på omsorgssirkulasjon og hvordan denne forståelsen kan kaste lys over fenomenet. Funnene indikerer at balansen med omsorg blir bedre når de får hjelp fra en flyvende bestemor, ettersom at hun kan bidra med omsorgsoppgavene rettet mot barn samt andre oppgaver i hjemmet. Familiene får dermed en bedre balanse og det gir dem muligheten til å skape en sterk relasjon, ettersom at de treffes oftere. Alle studiets deltakere er i jobb, og blant studiets deltakere var de enig med partneren om at det var behov for hjelp med omsorgsarbeidet for barn. Et av de mest fremtredende funnene er imidlertid at studiets deltaker ikke ønsker å erstatte de godene som velferdsstaten tilbyr, tvert imot ønsker de å beholde disse godene, men ønsker å få hjelp fra en flyvende bestemor i hektiske perioder. Et annet funn viser at denne hjelpen i stor grad påvirkes av sosioøkonomisk status og regelverket i forhold til visumkrav og innreiseregler. Der noen opplever at det er lettere å få hjelp ettersom bestemor bor innenfor EU og slipper å søke om visum, opplever andre med bestemor som bor utenfor EU at det er vanskeligere i forhold til kravene som stilles.

The main object of this master's thesis is to research how transnational families with children in Norway solve the work-life-family balance with care. The outset has been to obtain knowledge about what solutions transnational families with children have, with a focus on their use of the ‘flying grandmother’ care practice. This gives us an insight into how it can be understood from a Norwegian context, where we have several different welfare benefits that come into play, and the regulations that affect the opportunities to receive visits and the frequency of them. This further contributes to obtaining knowledge about how families with children use flying grandmothers as a supplement to the different welfare benefits offered to families with children in Norway. The study uses a qualitative approach with semi-structured interviews as a way to gather data, with nine interviews; eight women and one man. To gain insight into how they experienced their own balance and if they found that the solution of getting help from a flying grandmother would make the balance between work, life and family better, the data material was analyzed in thematic analyses. The theory of global care chains has been used to illustrate how this phenomenon makes a new contribution to the understanding of this theory. In addition to illuminating, it by looking at care circulation and how this understanding can shed light on the phenomenon. The findings indicate that the balance gets better when they receive help from a flying grandmother, as she can contribute with care tasks aimed at the children, as well as other tasks in the home. The families therefore get a better balance and it gives them the opportunity to create strong relationships, as they meet more often. All of the participants of the study are working, and among the study’s participants they agreed with their partner that there was a need for help with the care of the children. One of the more prominent findings, however, is that the study’s participants do not want to replace the benefits that the welfare state offers, on the contrary they want to keep these benefits, but wish to get help from a flying grandmother in the hectic periods of their lives. Another finding shows that this help is largely influenced by socio-economic status and the regulations to visa- and entry requirements. Where some find that it is easier to get help as the grandmother lives within the EU and therefore is exempted from the isa application process, others with a grandmother outside of the EU find that it is more difficult in relation to the requirements for immigration.