Riksadvokatens operasjonalisering av beviskravet

Abstract

I Kvalitetsrundskrivet (2018) fra Riksadvokaten er det strafferettslige beviskravet konkretisert til et positivt krav og et negativt krav til bevismaterialet. Denne konkretiseringen gir beviskravet en bestemt struktur som får konsekvenser for bevisbedømmelsen, ettersom bevisbedømmerens oppgave nå blir å ta stilling til om både det positive kravet og det negative kravet er oppfylt. Artikkelen omtaler først formuleringen av beviskravet i Kvalitetsrundskrivet, og beskriver deretter bevisbedømmelsesmetoden som følger av denne. Mot slutten begrunnes metoden med behovet for å unngå tunnelsyn. Både beskrivelsen og begrunnelsen illustreres med eksempler fra Baneheia-saken.