Change and Stability in Self-Reported Leisure-time Physical Activity Across Four Decades : Heterogeneity, domains and determinants

Abstract

Fysisk aktivitet bidrar til positive mentale og fysiske helseutfall, men samfunnsendringer har ført til bekymring for økt stillesittende atferd. Den reduserte fysiske aktiviteten er en prioritet for folkehelsen og det er viktig å øke kunnskapen om utviklingsmønstre for fysisk aktivitet for å kunne nå målene om å redusere inaktivitet. For å forstå utviklingen av fysisk aktivitet over tid, er det viktig å erkjenne kompleksesiteten til helseatferden. Youth Physical Activity Promotion-modellen benytter et sosioøkologisk rammeverk ved å inkludere ulike personlige, sosiale og miljømessige påvirkninger på ungdoms fysiske aktivitet. Videre forener den konsepter fra ulike teoretiske rammeverk for å fremheve mulige prosesser som fremmer fysisk aktivitet. Determinanter kan variere avhengig av kontekstuelle faktorer, for eksempel domener, type eller intensitet av den studerte aktivitetsatferden. Kompleksiteten ved fysisk aktivitet gjør at det kan være utfordrende å studere. Derfor er det viktig å bruke teoretiske perspektiver som inkluderer et bredt perspektiv for å forstå prosessene involvert i endring eller stabilitet av atferd over tid. Avhandlingen utforsker stabiliteten og endringen i anstrengende fysisk aktivitet på fritiden ut fra et livsløpsperspektiv og i sammenheng med samfunnsendringer over tid. Youth Physical Activity Promotion-modellen ble brukt som et konseptuelt rammeverk for å utforske ulike muliggjørende, forsterkende, predisponerende og demografiske faktorer som kan forklare forskjeller i utviklingsmønstre. Avhandlingen består av tre artikler. Artikkel 1 og 2 baserte seg på data fra 1103 respondenter som deltok i ti datainnsamlinger over 27 år i «Voksen i år 2000»-studien. Første datainnsampling ble gjennomført i 1990 da deltakerne var 13 år gamle, og den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2017 da de var 40 år gamle. I artikkel 2 ble selvrapportert informasjon fra foreldre inkludert for 614 deltakere. Artikkel 3 baserte seg på norske og finske data fra den nasjonalt representative tverrsnittsundersøkelsen Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) i 1985 og 2014. Utvalget som ble brukt i denne artikkelen omfattet totalt 16 355 deltakere i alderen 11, 13 og 15 år. Dataanalysen inkluderte latente vekstklasseanalyser med en distal utfallsmodell ved hjelp av BCH-metoden (artikkel 1), multivariat multinominell logistisk regresjon (artikkel 2) og lineær blandet modell (artikkel 3). Fire forskjellige utviklingsbaner for fritidsrelatert kraftig fysisk aktivitet ble identifisert over 27 år: aktiv (9%), økende aktiv (12%), avtagende aktiv (25%) og lav aktiv (54%). Generelt var det en nedadgående tendens i aktivitetsnivået fra 13 til 40 år, bortsett fra for den økende aktivitetsbanen. Det ble også funnet forskjeller mellom utviklingsbanene i forhold til flere aktivitetsdomener (deltakelse i organiserte idretter, variasjon i fritidsaktiviteter, friluftsliv og fysisk aktivitet blant jevnaldrende) og i forhold til demografiske (menn), psykologiske (intensjoner og glede i idrett) og sosiale (mors fysiske aktivitet og fars oppmuntring) determinanter for utviklingsbanetilhørighet. Det ble identifisert undergruppeforskjeller i sekulære endringer fra 1985 til 2014 når det gjelder anstrengende fysisk aktivitet på fritiden og deltakelse i organiserte idretter i Norge. Det viste seg at deltakelse i organiserte idrett økte blant 11-åringer, mens den gikk ned blant 15-åringer. Videre var det en økning i gjennomsnittlig nivå av anstrengende fysisk aktivitet på fritiden bare blant de som rapporterte at de var medlemmer av organiserte idrett. Den identifiserte heterogene utviklingen av anstrengende fysisk aktivitet på fritiden på både individuelt og gruppenivå krever målrettede helsefremmende tiltak blant ulike subgrupper og i ulike livsfaser. Få tidligere studier har identifisert utviklingsbaner for fysisk aktivitet med høy intensitet på fritiden fra ungdomstiden til voksenlivet og hva som kjennetegner disse banene og deres påvirkningsfaktorer. Denne avhandlingen bidrar til feltet for studier av utviklingsbaner ved å anvende et bredt spekter av tidligere identifiserte påvirkningsfaktorer for fysisk aktivitetsatferd blant ungdommer. Den støtter teorien om planlagt atferd med hensyn til atferdsintensjoner som den mest umiddelbare påvirkningsfaktoren for menneskelig atferd, da det ble funnet å henge sammen med å opprettholde et konsekvent høyt aktivitetsnivå fra ungdomstiden til voksenlivet. Funnene antyder at deltakelse i organiserte idrett er relatert til nivået av anstrengende fysisk aktivitet. Imidlertid ser det ikke ut til å være en varig effekt av tidligere deltakelse på anstrengende fysisk aktivitet senere i livet. Derfor er det behov for økt bevissthet om frafall og opprettholdelse i organiserte idrett for å fremme livslang deltagelse og høyere nivåer av fysisk aktivitet.

Physical activity contributes to positive mental and physical health outcomes, but secular societal changes have raised concerns about increased sedentary behaviour. Insufficient physical activity levels among adolescents and adults make promoting physical activity a public health priority, and increased knowledge about developmental patterns of physical activity over time is central to reaching global policy goals to reduce inactivity. To understand physical activity development over time, it is relevant to acknowledge the widely complex and multidimensional nature of this health behaviour. Ecological frameworks are widely used in this field, and the Youth Physical Activity Promotion model adopts a socio-ecological framework by recognising the contribution of various personal, social, and environmental influences on youth physical activity. Further, it unites constructs from different theoretical frameworks to highlight the possible processes promoting physical activity. Determinants may vary depending on contextual factors, e.g. domains, or situational factors, such as the type or intensity of the studied activity behaviour. Unfolding this complexity when studying physical activity can be challenging, and there is a need for incorporating theoretical perspectives to guide the understanding of the processes involved in the change or stability of behaviour over time. Therefore, the thesis explored the stability and change in leisure-time vigorous physical activity from a life-course perspective and related to secular changes. The Youth Physical Activity Promotion model was used as a conceptual framework to explore different enabling, reinforcing, predisposing and personal demographic factors that can explain differences in developmental patterns in leisure-time vigorous physical activity. The thesis consists of three papers. Papers 1 and 2 were based on data from 1103 respondents who participated in ten waves over 27 years in the Norwegian Longitudinal Health Behaviour study. The baseline measure was conducted in 1990 when the participants were 13 years old, and the last survey was conducted in 2017 at age 40 years. In paper 2, self-reported information from parents was included for 614 respondents. Paper 3 was based on Norwegian and Finnish data from cross-sectional nationally representative surveys in 1985 and 2014 in the Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) study. The sample used in this paper included a total of 16 355 respondents aged 11-, 13- and 15- years old. Data analysis included latent class growth analysis with a distal outcome model using the BCH approach (paper 1), multivariate multinomial logistic regression (paper 2) and linear mixed model (paper III). Four distinct leisure-time vigorous physical activity trajectories were identified over the 27 years: active (9%), increasingly active (12%), decreasingly active (25%) and low active (54%). Overall, there was a declining tendency in level of activity from 13 to 40 years, except for the increasingly active trajectory. Sub-group differences between the patterns of development were also found in relation to several activity domains (participation in organised sports, diversity in leisure-time activities, outdoor recreation and peer physical activity) and to demographic (male), psychological (intentions for vigorous physical activity and enjoyment in sports) and social (mother's physical activity and father's encouragement) determinants of trajectory membership. Sub-group differences were also identified in the secular changes from 1985 to 2014 concerning leisure-time vigorous physical activity and participation in organised sports in Norway, showing an increase in participation in organised sports among 11-year-olds, a decrease in participation among 15-year-olds and an increase in the mean level of leisure-time vigorous physical activity only among those who reported being members of organised sports. The identified heterogenic development of leisure-time vigorous physical activity at both individual- and group-level calls for targeted health promotion interventions among different subgroups and stages of life. Few previous studies have identified trajectories of leisure-time physical activity from adolescence to adulthood and what characterises these trajectories and their determinants. This thesis contributes to the field of trajectory studies by applying a wide range of previously identified determinants of adolescent physical activity behaviour. It supports the theory of planned behaviour regarding behavioural intentions being the most proximal determinant of human behaviour as it was associated with following a persistently high activity level from adolescence to adulthood. The findings suggest that participation in organised sports clubs is related to the level of leisure-time vigorous physical activity. However, there does not seem to be a sustainable carry-over effect of earlier participation on leisure-time vigorous physical activity later in life. Hence, there needs to be more awareness of dropout and retention in organised sports clubs to promote lifelong engagement and higher physical activity levels.