Digital læringsanalyse i grunnopplæringen: En kvalitativ studie av hva som karakteriserer læreres bruk av læringsanalytiske dashboard i grunnopplæringen

Abstract

I norsk sammenheng har det de siste årene blitt rettet oppmerksomhet mot elevers bruk av digitale læremidler, og hvordan en kan bruke digital læringsanalyse for å forbedre elevers læring og undervisning. Digital læringsanalyse inngår i Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen, og det er en ambisjon om god profesjonsfaglig digital kompetanse i grunnskole og videregående skole. «Bruk av læringsdata» og «datadrevet beslutningstaking» er populære mantraer, men implementeringen av digital læringsanalyse er komplekst. Samtidig peker forskningen på et gap mellom teori og praktisk anvendelse, og det er lite forskning som kan vise til effekten av digital læringsanalyse i undervisningssammenheng. I denne masteroppgaven rettes derfor søkelyset mot hva som karakteriserer læreres bruk av læringsanalytiske dashboard i grunnopplæringen. Masteroppgaven har et vitenskapsteoretisk ståsted innenfor konstruktivismen og baserer seg på et kvalitativt design. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer av to aktører i Campus Inkrement og ni lærere i grunnopplæringen er formålet både å nyansere og berike det som «karakteriserer», i det som anses å være et relativt ungt forskningsfelt. Analysen av datamaterialet har en induktiv tilnærming med utgangspunkt i tematisk analyse, og funnene diskuteres med utgangspunkt i tidligere forskning på feltet og sosiokulturelle perspektiver på kunnskapsutvikling. Det teoretiske rammeverket gir dermed et teoretisk utgangspunkt for å forstå samspillet mellom kunnskapsutvikling og læringsanalytiske dashboard, i lys av medierende artefakter og medierende handlinger situert i sosial kontekst. Funnene viser at lærernes bruk av det læringsanalytiske dashboardet inkluderer å holde oversikt over elevenes aktivitet i Campus Matte, og en kan betrakte dashboardet som et metakognitivt verktøy. Samtidig anerkjenner lærerne det læringsanalytiske dashboardet som støtte for formativ vurdering, basert på de mulighetene som ligger til grunn i analyseverktøyet. Lærerne beskriver at den digitale læringsanalysen gir et unyansert blikk på læring, og det læringsanalytiske dashboardet bør snarere være et ledd i å utforske elevenes kunnskapsforståelse i sosial kontekst. I dette tilfellet viser det seg at dashboardet kan være et utgangspunkt for dialogbasert oppfølging, basert på manglende arbeidsinnsats og i hvilken grad elevene har fått til oppgavene i Campus Matte.

In recent years attention has been directed towards students' use of digital learning resources and how learning analytics can be employed to enhance students' learning and teaching. Learning analytics is part of the Ministry of Education's digitalization strategy for primary and secondary education in Norway, with the ambition of promoting proficient digital competence among teachers. “Data use” and “data-based decision making” are popular mantras, but the implementation of learning analytics is complex. However, research highlights a gap between theory and practice, and there is limited research demonstrating the effectiveness of learning analytics in educational settings. This master's thesis therefore focuses on characterizing teachers' use of learning analytics dashboard in primary and secondary education. The master's thesis adopts a constructivist research paradigm and is based on a qualitative design. Through qualitative research interviews with two stakeholders from Campus Inkrement and nine teachers in primary and secondary education, the aim is to explore and enrich, in a nuanced way, the usefulness of what is considered to be a relatively new research field. The analysis of the data takes an inductive approach based on thematic analysis, and the findings are discussed in relation to previous research in the field and sociocultural perspectives on knowledge development. The theoretical framework thus provides a theoretical basis for understanding the interplay between knowledge development and learning analytics dashboard, considering mediating artifacts and mediating actions situated in social context. The findings indicate that teachers' use of the learning analytics dashboard includes monitoring students' activity in Campus Matte, positioning the dashboard as a metacognitive tool. At the same time, teachers recognize that the learning analytics dashboard is a support for formative assessment, based on the opportunities provided by the analytical tool. Teachers describe that the learning analytics provide a simplistic view of learning, and that the learning analytics dashboard should rather be a means to explore students' understanding of knowledge in a social context. In this case, it appears that the dashboard can serve as a starting point for dialogue-based intervention, based on insufficient effort and the extent to which students have completed tasks in Campus Matte.