Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWeisenfeld, Celine
dc.date.accessioned2024-01-04T07:57:28Z
dc.date.issued2023-11-20
dc.date.submitted2023-11-20T12:01:43Z
dc.identifierNOFI350 0 O ORD 2023 HØST
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3109691
dc.descriptionPostponed access: the file will be accessible after 2028-11-20
dc.description.abstractDenne masteroppgaven omhandler genussammenfallet i bergensk. Det finnes ingen entydige svar på hvor mange kjønn som finnes i norsk. Mens noen varieteter har et tregenussystem, finner man bare to kjønn i Bergen, nemlig maskulinum og nøytrum. Dette gjelder for både fraseintern og i fraseekstern markering. Dette betyr at substantiver som er feminine i mange andre dialekter er markert som maskuline i Bergen, i tillegg refererer man til ellers feminine inanimate substantiver med pronomenet han eller den. I gammelnorsk hadde alle norske dialekter tre kjønn, som betyr at genussammenfallet i Bergen må ha skjedd under den mellomnorske perioden. Oppgavens forskningsspørsmål er hvordan genus kommer til uttrykk i både fraseintern og fraseekstern markering i mellomnorsk i Bergen. Hypotesen er at det finnes opprinnelig feminine substantiver som er markert som maskuline, det vil si at det fraseinterne genussammenfallet kan påvises i kildene. Den andre hypotesen er at genussammenfallet ikke hadde begynt med tanke på fraseekstern markering, det vil si at pronomene hun og han brukes ‘korrekt’. Oppgaven inneholder en undersøkelse av diplomer fra Bergen som ble utstedt mellom 1400 og 1499. Av de opprinnelig feminine substantivene er 16% faktisk markert som feminine i tekstene. I tillegg er 0,9% markert som nøytrale. Resten av substantivene kan ikke avgjøres, enten fordi bøyingsendelsene kan indikere både maskulinum og femininum, eller fordi ordene ikke har en bøyingsendelse i det hele tatt. Det feminine pronomenet hun brukes utelukkende for å referere til opprinnelig feminine substantiver, selv om de ikke er markert som feminine internt i frasen. Det maskuline pronomenet han brukes ikke, i stedet finnes det tilfeller av den for å referere til maskuline substantiver. Bare inanimate substantiver tas med i analysen. Basert på resultatene kan hypotesen at det fraseinterne genussammenfallet hadde begynt på 1400-tallet ikke belegges. Hypotesen at det fraseeksterne sammenfallet med overgangen fra hun til han ikke hadde begynt kan belegges. Likevel finner man allerede bruk av den som anaforisk pronomen for maskuline substantiver. Dette kan ha fungert som demonstrativpronomen, eller det kan betyat bruken av den for inanimate substantiver begynte i maskulinum.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.titleGenussammenfallet i bergensdialekten. Genus i mellomnorske brev fra 1400-tallet
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2023-11-20T12:01:43Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeNorr�n filologi masteroppgave
dc.description.localcodeNOFI350
dc.description.localcodeMAHF-NOFI
dc.subject.nus711123
fs.subjectcodeNOFI350
fs.unitcode11-21-0
dc.date.embargoenddate2028-11-20


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel