| dc.description.abstract | Denne oppgaven utforsker hvordan Foucault sine teorier om overvåkning kan gjenspeiles i
diktet ‘Salve Deus Rex Judaeorum’ (1611) av Aemilia Lanyer. Diktet ble publisert i Lanyer
sin diktsamling Salve Deus Rex Judaeorum, og kan beskrives som en ‘Passion narrative’
ettersom den skildrer Kristus sin lidelse og korsfestelse. Spesielt fokuserer jeg på hvordan
Lanyer fremstiller kvinner som Jomfru Maria og Eva i hennes gjenfortelling, og hvordan
hennes skildring kan gjenspeile hvordan kvinners kropp og sinn blir overvåket og disiplinert.
Jeg argumenterer at Lanyer sin fremstilling av disse kvinnene samt hvordan hun
henvender seg til sine kvinnelige lesere og Margaret Clifford the Countess of Cumberland,
kvinnen hun dedikerer diktet sitt til, belyser hvordan kvinner kan potensielt unnslippe det
objektiverende og overvåkende mannlige blikk (‘male gaze’). ‘Salve’ gir kvinnelige lesere en
utvei hvor de kan henvende seg til sin kristne tro og anvende deres egne unike kvinnelige
blikk (‘female gaze’) og tolke bibelen selvstendig fra mannlig autoritet. Spesielt gjennom
Lanyer sin fremstilling av den menneskelige Jomfu Maria, og hennes kroppslige forbindelse
med hennes sønn Jesus Kristus, tolker jeg at Lanyer i ‘Salve’ fremhever hvordan kvinner har
en spesiell kroppslig forbindelse med Kristus og derfor også en unik spirituell tilnærming til
kristendommen.
I renessanse ble kvinners kropp og sinn ofte fremstilt som spesielt syndefull gjennom
deres forbindelse med Eva og syndefallet. Gjennom Lanyer sin fremstilling av Jomfru Maria
sin kroppslige forbindelse med Kristus, og derfor kvinners forbindelse med frelsen av
menneskeheten gjennom Kristus, oppfordrer diktet kvinner til å revurdere hvordan deres
kropp og sinn blir fremstilt som syndefull og heller fokusere på deres positive forbindelse til
Jomfru Maria. Jeg fokuserer hovedsakelig på diktet ‘Salve’, men jeg vurderer også hvordan
elementer i hele samlingen Salve er med på å styrke budskapet om kvinner sin kroppslige
spiritualitet og derfor unike perspektiv i deres tolkning av Bibelen.
Kapittel 1 gir et teoretisk og historisk overblikk, hvor jeg utforsker hvordan kvinners
kropp ble sett på i renessansen i England, og hvordan kvinnekroppen blir fremstilt av Lanyer
i Salve. Jeg plasserer også Lanyer sin diktsamling i forhold til kvinnebevegelsen i Lanyer sin
egen tid, også kjent som Querelle des Femmes debatten. Kapittel 2 fokuserer på Lanyer sin
fremstilling av Jomfru Maria, hvordan den kan sammenlignes med andre gjenfortellinger
(‘Passion narratives’), hvordan Jomfru Maria fremhever kvinners unike kroppslige posisjon
innenfor kristendommen, og hvordan Lanyer sin fremstilling av Maria også påvirker hennes
fremstilling av en menneskelig Kristus. Kapittel 3 utforsker hvordan Lanyer argumenter for
en større mengde selvstendig bibelsk tolkning av kvinner, her argumenterer jeg at Lanyer
fremstiller Eva deltakelse i syndefallet som ikke like alvorlig som Adams hvor i tillegg Eva
var den første som fikk tilgang til kunnskap som insinuerer at kvinner har like stor rett på
kunnskaps som men. Lanyer sin fremstilling av Margaret Clifford the Countess of
Cumberland sin kristne tro som spesielt hellig og prektig (‘virtuous’) forsterker bildet av
kvinner sin kristne tro som spesielt helbrederne fremfor undertrykkende. Til slutt ser jeg på
hvordan Lanyer fremstiller også seg selv som en kvinnelig religiøs visjonær (‘religious
visionary’), og gjennom paratekstuelle elementer i Salve oppfordrer kvinner til å utføre sine
egne tolkninger av Bibelen ved å bruke sine helbrederne kvinnelige blikk. | |
