Frontkjemperne fra Møre og Romsdal 1940-1945. Hvem var de, og hva motiverte dem?

Abstract

Minst 117 menn fra Møre og Romsdal vervet seg til tysk krigstjeneste under andre verdenskrig. Denne oppgaven har forsøkt å kartlegge hvem disse personene var, og hva som motiverte dem til å verve seg som frontkjempere. I tillegg har det vært et mål å finne ut om det er noen forskjell mellom Møre og Romsdal og resten av landet. Hovedproblemstillingen var: 1) Frontkjemperne fra Møre og Romsdal - Hvem var de og hva motiverte dem til krigsinnsats på tysk side? 2) Er det forskjeller mellom Møre og Romsdal og andre deler av landet? Kildene har i hovedsak vært landssviksakene mot frontkjemperne som ble gjennomført etter krigen. Disse er i dag oppbevart i Riksarkivet i Oslo. Disse er de beste og i mange tilfeller de eneste kildene som er tilgjengelige for å få svar på de aktuelle spørsmålene. I kapittel 2 ga vi en kort oversikt over det tyske forsvaret og presenterte de avdelingene der flest nordmenn tjenestegjorde. De fleste frontkjemperne fra Møre og Romsdal tjenestegjorde i Waffen-SS, som i praksis var en egen hær som i særlig grad var knyttet til det tyske nazi-partiet. 16 personer tjenestegjorde også i Kriegsmarine. Blant dem som tjenestegjorde i SS eller i avdelinger som var underlagt SS, var et flertall i Den norske legion, men alle avdelinger som var øremerket for nordmenn, var representert. Verving av nordmenn til tysk krigstjeneste var i utgangspunktet et tysk initiativ, men ble under krigen ivrig støttet av Nasjonal Samling. Nasjonal Samling og de tyske okkupasjons-myndighetene hadde imidlertid forskjellige motiv for denne vervingen. Quisling var overbevist om at Tyskland ville seire i verdenskrigen. For at Norge skulle få økt selvstendighet i et tyskdominert Europa, mente han og NS derfor at det var viktig med norske krigsfrivillige. Tyskland og SS hadde derimot en pangermansk og "stortysk" tilnærming til vervingen i Norge. De så for seg at tidligere frontkjempere kunne bli redskaper til å sikre tysk innflytelse i landet. I kapittel 3 ble det gitt en bredest mulig presentasjon av bakgrunnen til frontkjemperne fra Møre og Romsdal. Vi så bl.a. på alder, utdanning og sosial bakgrunn. Frontkjemperne fra Møre og Romsdal var i gjennomsnitt 23 år da de vervet seg. Om vi holder utenfor dem som var 40 år eller eldre, blir snittet 22 år. Dette er ganske likt andre undersøkelser som er gjort. Et markert flertall av frontkjemperne fra Møre og Romsdal kom fra byer eller bynære kommuner. Ca. halvparten av det samlede antallet kom fra Kristiansund og Ålesund. Andre undersøkelser viser også at byene var sterkt overrepresentert når det gjelder verving av frontkjempere. I alt 31 av frontkjemperne fra Møre og Romsdal omkom under krigen. Det er 26,5 %. Det betyr at tallet på falne er høyere enn landsgjennomsnittet for nordmenn i tysk tjeneste. I tillegg kommer en del skadde. Undersøkelsen viser at frontkjemperne fra Møre og Romsdal hadde et lavere utdanningsnivå enn det andre undersøkelser viser, men sammenlignet med resten av befolkningen i Møre og Romsdal er utdanningsnivået likevel høyt. Frontkjemperne fra Møre og Romsdal hadde et utdanningsnivå over landsgjennomsnittet, om vi ser på befolkningen som helhet. I alt åtte personer hadde en form for befalsutdannelse. Frontkjemperne fra Møre og Romsdal hadde en variert yrkesbakgrunn. Den største gruppen kan vi si kom fra ulike arbeideryrker, ca. 30 %. Ca. 15 % var sjømann eller fisker. Et tilsvarende antall var skoleelever på ulike nivå....

This Master thesis deals with Norwegians from the county of "Møre og Romsdal", people who volunteered to serve in the German military during the Second World War. They are commonly called "front fighters" ("frontkjempere" in Norwegian). After the war their status was that of traitors and on this basis they were brought to trial. Generally most got about three years' prison sentences. This dissertation has analysed the social background of the front fighters from "Møre og Romsdal". They did not seem to differ much from other Norwegians. Their level of education was slightly above average. They were recruited from different job categories. Most were workers. A few had academic jobs. The "Møre og Romsdal" front fighters did differ from other Norwegians in one particular way. The great majority of them were members of "Nasjonal Samling", the main Norwegian Nazi Party. 82 per cent were members during the war. Other research projects have come to the same conclusions. When we analyse their given motivations for joining the German military it is important to keep that in mind. Their desicion to volounteer was heavily influenced by their Nazi sympathies. This dissertation also shows that the three towns in "Møre og Romsdal", which also had the biggest groups of Nazi party members, also recruited most front fighters. Counties with few Nazi sympathisers tended not to recruit German war volunteers. The dissertation has also analysed the motives the front fighters gave to explain their recruitment. Most had political motivations. Most common among them was "antipathy towards Russia", anti-Bolshevism and "sympathy with Finland". Other people claimed that cooperation with the Germans was the best way to secure Norwegian independence. Others gave more private explanations for their joining German forces. There might be some kind of trouble they had to escape from or they wanted more education or were the victims of propaganda.