| dc.description.abstract | Oppgaven belyser de rettslige rammene for bruk av tåregass. Selv om det er ingen rettspraksis om politiets bruk av tåregass i Norge og lite internasjonalt, følger det likevel rettslige rammer politiet må holde seg innenfor. Våpeninstruksen § 4-4 gir vilkårene for bruk av tåregass og må være oppfylt. Vilkårene overlater en romslig skjønnsfrihet til den enkelte polititjenesters. Skjønnsfriheten blir begrenset av politiloven § 6, som angir så nærmere hvordan tåregass skal brukes. Særlig subsidiaritetsprinsippet er en betydelig begrensing for fremgangsmåten. Det må skje en trinnvis makteskalering før tåregass kan bli aktuelt. I tillegg må bruk av tåregass skje trinnvis. Videre stiller proporsjonalitetsprinsippet krav, særlig når gjerningspersonen er sårbar for tåregass eller når han ikke har fluktvei. Siden tåregass rammer tredjeperson, utgjør forsvarlighetsprinsippet en stor begrensning. Når tredjepersoner blir rammet, vil i utgangspunktet maktbruken være ulovlig. Folkeretten stiller også krav til hvordan politiets bruk av tåregass. Kjemivåpenkonvensjonen stiller geografiske begrensninger, som særlig for betydning for tåregass brukt i Norges grenseområder. Til slutt stiller Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 3 krav om at tåregass ikke krenker forbudet mot umenneskelig behandling. | en_US |
