| dc.description.abstract | Dannelsen av grotter i metamorfe karbonater er avhengig av at porer eksisterer i bergmassen pre-speleogenese. Porerom i form av sprekker og forkastninger er tett knyttet opp til tektonisk aktivitet. Avhengig av spenningsregimet, vil sprekkedannelse enten skjer parallelt, normalt eller skrått på spenningsaksen, og lagparallell diskontinuitet kan bli dannet. Denne studien er fokusert på tolkning av grotters arkitektur, og dens sammenheng med tektoniske strukturer. Oppgaven bruker Aspfjordgrotten i Fauske, Nordland, som analog ved å anvende en trimodal tilnærming. Først ble grotten og den omringende bergmassen kartlagt for å produsere en 3D-modell med litologiske og tektoniske data. Deretter blir disse korrelert mot regionale lineamenter og spenningsregimer. Til sist studeres faktorene som gir variasjoner i grunnvannsspeilet, eksempelvis gradientdirigerte og topografidirigerte isstrømmer. Kombinert vil arbeidet presenteres i en speleogenetisk modell. Aspfjordgrottens morfologi kan inndeles i freatiske rør, vadose nedskjæringer og kollapsformer. Analyse av intakte korridorers fallretning indikerer at grotten følger marmorens strøk (synlig av glimmerskiferlag). Orienteringen på Aspfjordgrottens korridorer viser en NØ-SV trend. Denne trenden går igjen i både regionens lineamenter, den nærliggende Vestfjord-Vanna forkastningen og Mohnryggens orientering. Morfometriske analyser av Aspfjordgrottens korridorer og rom viser de hydrologiske endringene grotten har gjennomgått. Aspfjordgrottens inaktive og aktive deler viser til dannelsesforløpet, der hulrommet har gradvis utvidet seg nedover i bergmassen. Kollaps har senere forekommet i flere deler av grotten, som har ført til at dagens tak har lite sprekkedannelse, da det er av den stabile «skråtak-modellen» (A-frame). | en_US |
