"... i møtet mellom land og vann vaker tangens råtne lukt" En korpusbasert undersøkelse av metaforisk og metonymisk språkbruk om fenomenet lukt

Abstract

Denne oppgaven undersøker metaforisk og metonymisk språkbruk om fenomenet lukt i norsk. Teoriene og metoden som har blitt benyttet i oppgaven, er hovedsakelig hentet fra forskningsfeltet kognitiv lingvistikk. Oppgaven baserer seg særlig på begrepsmetaforteori, introdusert av Lakoff og Johnson i boken Metaphors we live by (1980). I begrepsmetaforteorien blir språk og språkbruk forstått som en generell kognitiv mekanisme, på lik linje med alle andre kognitive mekanismer som mennesket har og gjør bruk av, og slik at alle disse kognitive mekanismene virker sammen. På bakgrunn av dette forstår man språket som en refleksjon av våre kognitive evner og mekanismer, slik at språk og språkbruk kan fortelle oss noe om hvordan vi tenker. I begrepsmetaforteori mener man at begrepsnivået i en talers sinn er grunnleggende metaforisk, der man gjerne forstår ett fenomen via et annet fenomen (A (MÅLDOMENE) SOM B (KILDEDOMENE)). På bakgrunn av en allmenn antakelse i det vestlige samfunn om at fenomenet lukt er vanskelig å identifisere og uttrykke seg om eksplisitt, baserer denne oppgaven seg på en antakelse om at man da mest sannsynlig har en tendens til å uttrykke seg om lukt mer implisitt, som i f.eks. overført betydning ved metafor og metonymi. Denne oppgaven har mer spesifikt undersøkt alle lemmaformer av substantivene lukt, duft, eim, odør, os, stank og dunst med foranstilt adjektiv, med forskningsspørsmål som: Hvordan beskriver brukere av norsk bokmål fenomenet lukt? Hvilke begrepsmetaforer realiserer de språklige uttrykkene som kan kategoriseres som metaforiske i materialet? Hvilke begrepsmetonymier realiserer de språklige uttrykkene som kan kategoriseres som metonymiske i materialet? Språkmaterialet har blitt hentet ut fra Leksikografisk bokmålskorpus, utarbeidet av Avdelingen for bokmålsleksikografi under Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Dette er et tekstkorpus som inneholder moderne bokmålstekster fra flere ulike sjangre. Som antatt viser resultatene av undersøkelsen at man gjerne beskriver fenomenet lukt i overført betydning i norsk, og da ved at de foranstilte adjektivene brukes metaforisk og metonymisk. Analysen av språkmaterialet har vist at begrepet LUKT for det meste fungerer som måldomene, og at det virker i til sammen 19 forskjellige begrepsmetaforer. 11 av de 19 begrepsmetaforene ser videre ut til å være samhandlende metafor og metonymi. Det har ikke blitt funnet evidens for «rene» metonymier i materialet, og de metonymiene som samhandler med metafor, har vist seg å begrepsliggjøre årsak–effekt-relasjoner i en LUKT-IKM ved de reversible metonymiene ÅRSAK FOR EFFEKT og EFFEKT FOR ÅRSAK. Det vanligste kildedomenet for begrepet LUKT har vist seg å være ENTITET/SUBSTANS, men analysen har også vist at man gjerne forstår begrepet LUKT ut ifra kildedomenene OBJEKT, VESEN og MENNESKE.

This thesis investigates the use of metaphorical and metonymical language about the phenomenon of ‘smell’ in Norwegian. The theories and method applied in the thesis are grounded in Cognitive Linguistics. The study is mostly based on Cognitive Metaphor Theory, which was introduced by Lakoff and Johnson in their book Metaphors we live by (1980). In Cognitive Metaphor Theory, language and language use are understood as general cognitive mechanisms that work together with all other cognitive mechanisms that humans make use of, in one cohesive system. In this view, language is understood as reflecting our cognitive abilities and mechanisms, and thus it can tell us something about the ways in which we think. Cognitive Metaphor Theory conceives of the level of conceptual meaning and structure as metaphorical in it self, whereby we understand and conceptualize a certain phenomenon, a target domain, through our understanding and conceptualization of another phenomenon, a source domain (A IS B). On the background of a general assumption in Western society that perceived smells are challenging to identify and somewhat ineffable phenomena, this study is based on the logical assumption that speakers tend to linguistically code ‘smell’ in covert ways, such as with metaphor and metonymy. The thesis analyses seven different nouns for ‘smell’ in Norwegian Bokmål with a preposed adjective, in an attempt to answer research questions such as: How do Norwegian language users describe ‘smell’? Which conceptual metaphors can be understood as realizing the metaphorical expressions in the research material? Which conceptual metonymies can be understood as realizing the metonymical expressions in the research material? The research materials have been retrieved from a corpus of written Norwegian, the Lexicographic Corpus of Norwegian Bokmål, which contains modern texts from different genres. As anticipated, the results show that Norwegian language users have a tendency to describe ‘smell’ using metaphorical and metonymical adjectives. The analysis shows that SMELL typically functions as a target domain, viz. in 19 different conceptual metaphors. Out of the 19 conceptual metaphors, eleven can also be seen to interact with metonymy. There is no evidence of pure metonymy in the materials, and the metonymies that have been analysed as interacting with metaphor, typically conceptualize cause–effect-relations in the SMELL-ICM through the reversible metonymies CAUSE FOR EFFECT and EFFECT FOR CAUSE. The most frequent source domain is ENTITY/SUBSTANCE, but the analysis also shows that SMELL is conceptualized as OBJECT, (LIVING) BEING and HUMAN.