| dc.description.abstract | Denne studien undersøker overgangen fra barnevernets omsorg til den selvstendige tilværelsen. Overgangen til voksenlivet er en sårbar fase for alle unge, og anses å være den mest omveltende fasen i løpet av livet. Enda mer omfattende er overgangen for de unge som i tillegg må gå fra å være under offentlig omsorg til å stå på egne ben. Studien gir et innblikk i barnevernsbarnas utfordringer i overgangen til voksenlivet, blant annet i forbindelse med hvordan relasjoner til fosterforeldre, biologisk familie, venner og barneverntjenesten oppleves som hjelpende eller hindrende i forbindelse med overgangen. Studien søker også mot å gi et innblikk i hvordan politikken på barnevernfeltet argumenteres for, samt hvordan politikerne oppfatter barnevernsbarnas utfordringer i forbindelse med å forlate den offentlige omsorgen. Problemstillingene omfatter barnevernsbarnas overgang til voksenlivet med vekt på hvem som dekker deres behov for støtte og omsorg i overgangen, og hvilke forutsetninger de selv mener å ha for å mestre sine baner inn i den selvstendige tilværelsen. I tillegg tar problemstillingen for seg hvordan institusjonene barnevernsbarna møter hemmer eller fremmer gode overganger og oppfatninger om gruppens overganger i lys av politikken på feltet. For å belyse problemstillingene baseres studien på kvalitative intervjuer med fire unge som har bodd i fosterhjem over flere år, samt stortingsdokumenter som omfatter politiske debatter og vedtak om fosterhjems- og ettervernsordningen i perioden 1997 til 2020. Funnene i denne studien viser til stor bredde i erfaringer på alle plan. Både med hensyn til følelsen av å høre til i fosterfamilien, og under hvilke omstendigheter de unge velger eller blir tvunget til å flytte ut fra fosterhjemmet. Flertallet av informantene flyttet for seg selv allerede som 18-åringer, og mangel på tilstrekkelig hjelp og støtte har ført til at overgangen til voksenlivet tidvis føles brå og utfordrende på ulike måter. Politikerne er også er klar over problematikken barnevernsbarna står overfor når 18-årsdagen er like rundt hjørnet. En økende konsensus om behovet for ettervern på Stortinget har blant annet ført til å heve aldersgrensen for ettervern, og sørge for at flere unge skal få mulighet til å få hjelp og støtte i overgangen til den selvstendige tilværelsen. | en_US |
