Sorte får og svarte sauer. Ekvivalensproblematikk og målformskilnader ved ordsamband i den islandsk-norske delen av ordboka ISLEX

Abstract

Oppgåva tek utgangspunkt i praktisk arbeid i ordboksredaksjonen i ISLEX-prosjektet. ISLEX er ei digital ordbok med islandsk som kjeldespråk og svensk, dansk og norsk (bokmål og nynorsk) som målspråk. Ordboka, som har vore under produksjon sidan 2005, skal opnast i 2011. I redaksjonsarbeidet opplever ein ofte at ordsamband (definerte som idiom, samanlikningar og ordtak) er dei mest krevjande å finne ekvivalentar til. Oppgåva har på den bakgrunnen følgjande problemformulering: Kva utfordringar møter ein i arbeidet med å finne gode ekvivalentar på både bokmål og nynorsk til islandske ordsamband? Korleis kan ein finne løysingar som er både brukarvennlege og korrekte på begge målformer? 'Ekvivalens' er eit hovudomgrep i oppgåva, og det vert sett frå både omsetjingsteoretisk og leksikografisk perspektiv. Dei viktigaste kjeldene her er Sylfest Lomheim (for omsetjingsteorien), Fjeld og Vikør, Svensén og Nordisk leksikografisk ordbok. Ekvivalensutfordringane ligg på mange ulike nivå, og fullekvivalens er eit ideal ein sjeldan opplever. Dette heng saman med at ekvivalens ikkje berre handlar om at to uttrykk innhaldsmessig skal vere likeverdige; også konnotasjonane skal vere mest mogeleg like, uttrykka skal brukast i mest mogeleg like samanhengar og så vidare. I Noreg møter ein dessutan ekstra utfordringar sidan ein ikkje berre skal vurdere ekvivalens mellom uttrykk på kjelde- og målspråk, men også mellom målformene. Det viser seg nemleg at bokmål og nynorsk er litt ulike når det kjem til fraseologien, og det er ofte meir krevjande å finne ordsambandsekvivalentar på nynorsk enn bokmål. Oppgåva går difor gjennom nokre få sentrale skilnader mellom målformene for å prøve å finne moglege forklaringar på kvifor det er slik, og kva for nokre retningslinjer ein bør følgje i ordboksarbeidet. Særleg gjeld dette for nynorsken. Utgangspunktet var to hypotesar. Den fyrste er at mange ordsamband i moderne bokmål har opphav i ein dansk skriftkultur, og at ein vil finne mange fellestrekk ved dei islandske ordsambanda sidan islandsk på same måte har vore under sterk dansk språkleg påverknad. Difor vil islandske ordsamband enklare la seg omsetje til bokmål enn til nynorsk. Ein skulle kanskje tru at mange islandske ordsamband etter gammalt hadde meir til felles med dei nynorske på grunn av den språklege nærleiken, men dette er nok ein mykje svakare faktor enn den sterke påverknaden dansk har hatt på både bokmål og islandsk. Det kan hende det er noko i dette, men i oppgåva vert det avvist at det er hovudforklaringa når det gjeld ordsamband med bibelsk opphav. Hypotese 2 er at mange nynorskekvivalentar ikkje verkar tilfredsstillande, fordi dei verkar meir konkrete enn bokmålsuttrykka. Her vert det slått fast at hovudkvaliteten til nynorsk er at ein kan uttrykkje seg klart, presist og talemålsnært, ikkje at ordsambanda er utprega flygeføre. Gjennom analysar av eitt ordsamband ut frå elleve ulike ekvivalensaspekt var målet å utvikle ein metode for å vurdere kva som skal til før ein kan seie at to uttrykk er likeverdige. Konklusjonen er at prioritet 1 må vere at ein ekvivalent tyder det same for brukaren av kjeldespråket som ordsambandet gjer for ein målspråksbrukar (semantikk). Det nest viktigaste er at det ikkje er noko...

The thesis has its starting point in the editorial work of the ISLEX-project. ISLEX is a digital dictionary with Icelandic as a source language and Swedish, Danish and Norwegian (Bokmål and Nynorsk) as target languages. In ISLEX work, it is often found that word combinations (idioms, comparisons and sayings) are the most difficult to find equivalents for. The thesis poses two main questions: What challenges does one meet when trying to find good equivalents in both Bokmål and Nynorsk for Icelandic word combinations? How can one find solutions that are both user-friendly and correct in both Norwegian language varieties? Equivalence is investigated from a translation-theoretical and lexicographical perspective. The notion is many-faceted and full equivalence is an ideal rarely encountered. Moreover, there are extra challenges in connection with Norwegian since it is necessary not only to assess the equivalence between expressions from the source and target languages, but also between the Norwegian language varieties. It is evident that Bokmål and Nynorsk are slighthly different when it comes to phraseology and it is often more difficult to find equivalent word combinations in Nynorsk than Bokmål. Through the analysis of one specific word combination with respect to eleven different equivalence aspects, a method is developed to assess the degree of equivalence between two expressions. The first priority must be that an equivalent means the same for the user of the source language as the word combination does for a user of the target language (semantics). The second most important is that the grammar must not prevent the target-language expression to be used in the same way as the source-language expresseion. Number three is that they should be used in the same way and in the same context (pragmatics) and the least important is that the expressions have the same origin and similar development (diachrony). Word combinations are tested against these four aspects and also through empirical-contextual substitution. This is done with seven different word combinations from ISLEX where, for different reasons, it has been difficult to find equivalents.