| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke om en kombinasjon av store familieforpliktelser (målt ved antall barn) og høy yrkesdeltakelse gir økt sykefravær blant norske kvinner. I litteraturen er dette omtalt som dobbeltarbeidshypotesen. Det er gjort få studier på dobbeltarbeidshypotesen i Norge og resultatene fra tidligere studier gir lite støtte til hypotesen. En viktig metodisk utfordring er å undersøke om det finner sted en seleksjonsprosess, ved at de kvinnene som finner dobbeltarbeid mest problematisk trekker seg delvis eller helt ut av arbeidsmarkedet. Dette vil i så fall gi en underestimering av effekten av antall barn på sykefraværet. I oppgaven benyttes data fra forløpsdatabasen (FD-Trygd). Datamaterialet er tilrettelagt for forskning av Statistisk sentralbyrå. Utvalget består av et panel kvinner født mellom 1953-1968, som følges fra 1993-2006. I den deskriptive analysen finner vi en negativ sammenheng mellom antall barn og sykefravær blant yrkesaktive kvinner. Samtidig finner vi at kvinner reduserer sin yrkesdeltakelse ved økende antall barn. I den økonometriske analysen estimeres både sannsynligheten for å ha et sykepengetilfelle og antall erstattede sykefraværsdager. For å ta hensyn til uobserverbar heterogenitet mellom individene estimeres en fast effekt modell. Statistikkprogrammet STATA 11 er brukt i beregningene. Resultatene viser at sykefraværet avtar med antall barn under 18 år. Antall barn under 6 år har en positiv effekt på antall erstattede sykefraværsdager, når vi tar hensyn til uobserverbar heterogenitet mellom individene. Videre finner vi at kvinner som kombinerer en fulltidsjobb med omsorg for barn, er en selektert gruppe kjennetegnet ved noen uobserverbare egenskaper som gir dem høyere sannsynlighet for å arbeide fulltid og lavere sannsynlighet for å ha erstattet sykefravær. | en_US |
