| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en studie av aktørene i den norske oppdrettsnæringen slik det avtegnet seg i de viktige gjennombruddsårene på 1970-tallet. Etter en vanskelig og stagnerende fase på slutten av 1960-tallet, var det i årene etter 1970 stadig flere som fattet interesse for fiskeoppdrett. En rekke nye anlegg ble startet opp, og produksjonen økte år for år. Fiskeoppdrett var i ferd med å bli en levedyktig næring. Det er særlig fem forhold som forklarer dette gjennombruddet: En ny og mer effektiv driftsform i merder i sjøvann, stadig sterkere satsing på laks fremfor ørret, en landsdekkende faglig organisasjon, større statlig engasjement og nye aktører som satset på den unge næringen. I 1973 vedtok myndighetene en midlertidig konsesjonslov for å få kontroll over utviklingen, men den fikk mest symbolsk betydning. De fleste som søkte fikk konsesjon frem til 1978 da myndighetene innførte et konsesjonsstopp i påvente av en ny og permanent lov. I denne oppgaven blir det gjort en kartlegging av alle aktørene som registrerte seg i forbindelse med konsesjonsloven i 1973, og alle som fikk tildelt konsesjon frem til 1978. Interessen for fiskeoppdrett var stor, totalt ble det registrert 287 anlegg og tildelt 165 konsesjoner. Målet er å finne ut hvem aktørene var og hvordan deres anlegg ble etablert og drevet. Det legges i forskningslitteraturen stor vekt på den rollen fiskere og andre med tilknytning til fiskerinæringen spilte i utviklingen av oppdrettsnæringen i 1970-årene. Det pekes på at det var deres kunnskap og erfaring som revolusjonerte norsk fiskeoppdrett, det var i utstrakt grad fra denne yrkesgruppen de nye aktørene rekrutterte. Denne oppgaven viser at de som startet med fiskeoppdrett på 1970-tallet hadde ganske variert yrkesbakgrunn, og at betydningen av fiskerkunnskap som faktor i oppdrettsnæringens gjennombrudd ikke skal overdrives. Det var faktisk ikke mer enn 37% som hadde bakgrunn fra fiskerinæringen, de øvrige fordelte seg på jordbruk, industri, handel og andre yrker. Dette var imidlertid "kystens folk". Deres praktiske jord- og sjøbrukskunnskap var like viktig som den spesifikke fiskererfaringen. Oppgavens studie viser et litt mer nyansert bilde av oppdretterne i gjennombruddsårene på 1970-tallet. | en_US |
