Endring i trenerskapt miljø, kompetanse og motivasjon hos unge fotballspillere i Norge etter implementering av intervensjonsprosjektet PAPA

Abstract

Background: To counteract a negative trend in public health related to inadequate levels of physical activity among young people is regarded as an important health promotion priority. Sports participation among children and adolescents can lead to healthy behavior by providing opportunities for young people to be physically active, and it may encourage healthy behavior and support good mental wellbeing. The coach's behavior, and the motivational environment they provide in sports, can affect athletes' motivation both positively and negatively. The study's theoretical foundation is based on self-determination theory and achievement goal theory about motivation. Purpose: The present study looks at how an intervention has affected player's experience of coach created environment, perceived competence and intrinsic motivation for physical activity. Design: Quasi-experimental field study with randomization of football clubs to intervention- and control groups. Method: Data were collected from the intervention project PAPA, conducted in Norway in 2011. The coach created environment, experience of competence and motivation was first mapped 4-8 weeks into the football season, and the second time mapped 20-28 weeks after the initial mapping. The sample consisted coaches and players aged 11 to 14 years from a total of 78 teams. Gender differences were examined using t-test and chi-square. The relationship between the different variables was analysed by correlation coefficients. Hierarchical multiple regression analysis was applied to examine how the various of the predictors affected intrinsic motivation by the second data collection. Results: The analyses revealed that the intervention did not seem to have any effect on player's perceptions of intrinsic motivation, competence and a positive coach created environment. The intervention may, however, have had a small effect on the youngest boys in relation to the experience of a negative coach created environment. Regression analyses showed that beyond internal control at the start of the season, experienced skills and a coach created environment (both positively and negatively) was most connected with internal regulation at the end of the season. Conclusion: The results are probably influenced by a ceiling-effect found in the data. The effect the intervention has had can show that PAPA project has delivered something that might work, but that needs evaluations on how to create greater effects in Norway. Keywords: Coach created environment, competence, motivation, gender differences and age differences.

Bakgrunn: Å motvirke en negativ utvikling i folkehelsen knyttet til utilstrekkelig nivå av fysisk aktivitet blant unge ansees som et viktig helsefremmende tiltak. Sportsdeltakelse hos barn og unge kan lede til helsefremmende atferd. Sportsdeltagelse gir muligheter for unge mennesker å være fysisk aktiv. I tillegg kan det oppfordre til sunn atferd og støtte oppom et godt psykisk velvære. Treneres adferd, og miljøet det legges til rette for i en sport, kan påvirke utøvernes motivasjon både positivt og negativt. Studiens teorigrunnlag baserer seg på selvbestemmelses- og måloppnåelsesteoriene om motivasjon. Studiens hensikt: Se på hvordan en intervensjon har påvirket unge fotballspilleres opplevelse av et trenerskapte miljøet, oppfattet kompetanse og indre motivasjon for sportsdeltakelse. Design: Kvasi-eksperimentell feltstudie med randomisering av fotballklubber til intervensjon- og kontrollgrupper. Metode: Data ble innhentet fra intervensjonsprosjektet PAPA som ble gjennomført i Norge i 2011. Det trenerskapte miljøet, opplevelsen av kompetanse og motivasjon ble første kartlagt 4 - 8 uker inn i fotballsesongen og andre gang kartlagt 20 - 28 uker etter første kartlegging. Utvalget bestod av trenere og spillere i alderen 11- 14 år fra totalt 78 lag. Det ble undersøkt for kjønnsforskjeller ved bruk av t-test og chi- kvadrat. Sammenhengen mellom de ulike variablene ble undersøkt ved hjelp av korrelasjoner. Det ble også benyttet hierarkisk multippel regresjonsanalyse for å undersøke hvordan de ulike prediktorvariablene påvirket den indre regulering ved andre datainnsamling. Resultat: Analysene avdekket at intervensjonen ikke ser ut til å ha hatt effekt på rapportering av indre regulering, opplevd kompetanse og et positivt trenerskapt miljø. Intervensjonen kan derimot ha hatt en liten effekt på de yngste guttene i forhold til opplevelsen av et negativt trenerskapt miljø. Regresjonsanalyser viste at utover indre regulering ved starten av sesongen, henger opplevd kompetanse og et trenerskapt miljø (både positivt og negativt) mest sammen med indre regulering på slutten av sesongen. Konklusjon: Resultatene er trolig påvirket av takhøyde-effekter man finner i datamaterialet i fra Norge. Effekten intervensjonen har hatt kan vise til at PAPA prosjektet har levert noe som kan fungere, men som trenger en evalueringer om hvordan skape større effekter i Norge. Nøkkelord: Trenerskapt miljø, kompetanse, motivasjon, kjønnsforskjeller og aldersforskjeller.