| dc.description.abstract | Hovedoppgaven til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet er derfor forpliktet til samarbeid med andre tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. I de senere årene har det vært en økt satsing på rollen og ansvaret til tannhelsetjenesten og deres meldeplikt til barnevernet. I Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane, ble det i 2010 iverksatt en samarbeidsavtale som skal føre til bedre rutiner for samarbeid mellom den enkelte tannklinikk og det lokale barnevernet. Formålet med dette masterprosjektet er å undersøke hvordan barnevernsarbeidere beskriver samarbeidet med tannhelsetjenesten. Utvalget består av to barnevernsledere og ni saksbehandlere, fra tilsammen ni barnevernskontor i Hordaland, som har undertegnet samarbeidsavtalen. Undersøkelsen er kvalitativ og jeg benyttet semistrukturerte intervju for å innhente informasjon. Transkripsjonene er analysert ved bruk av tematisk analyse. Hovedfunnet i undersøkelsen er at det foreligger et begrenset samarbeid mellom barnevernet og tannhelsetjenesten. Samtidig var informantene positivt innstilt til økt samarbeid med tannhelsetjenesten i fremtiden. I forhold til informantenes beskrivelse av et begrenset samarbeid med tannhelsetjenesten, fant jeg tre tema som var særlig fremtredende: meldingspraksis, kunnskap og forankring. Temaet meldingspraksis handlet om at barnevernet mottok få meldinger fra tannhelsetjenesten og at de sjelden innhentet informasjon fra tannhelsetjenesten. Temaet kunnskap handlet om et behov for kunnskap om hverandres tjenester og om urealistiske forventninger til barnevernet. Det siste temaet forankring handlet om at samarbeidsavtalen mellom barnevernet og tannhelsetjenesten var lite kjent og at det var mangel på møtepunkter mellom tjenestene. Funnene i undersøkelsen indikerer et behov for å bedre samarbeidet mellom barnevernet og tannhelsetjenesten. Dette kan oppnås ved at barnevernet oftere inkluderer tannhelsetjenesten i samarbeidsmøter og at tjenestene har regelmessige møtepunkter. Et åpnere barnevern og at samarbeidsavtalen blir bedre kjent, er videre viktige implikasjoner for fremtidig praksis. Disse tiltakene kan føre til mer tillit og kunnskap mellom tjenestene, samtidig som det kan senke terskelen for kontakt. | en_US |
