| dc.description.abstract | Hovedproblemstillingen for denne avhandlingen er om forvaltningslovens saksbehandlingsregler i kapitlene IV-VI kommer til anvendelse på avgjørelser som kommunale havner treffer i medhold av havneloven § 39. Reglene i disse kapitlene stiller prosessuelle krav til saksforberedelsen og gir den enkelte borger klageadgang for den avgjørelse som er truffet. Kapitlene IV-VI kommer imidlertid bare til anvendelse så lenge avgjørelsen som treffes er et «enkeltvedtak», jf. § 3. Ett av flere vilkår for at en avgjørelse er enkeltvedtak, er at den er truffet under «utøving av offentlig myndighet», jf. § 2 1. ledd a). Dette vilkåret avgrenses mot avgjørelser som treffes som ledd i det offentliges forretningsvirksomhet. Å trekke grensen mellom kommunale havners offentlige myndighetsutøvelse og forretningsvirksomhet, byr på utfordringer. De kommunale havnenes myndighetsfunksjoner og forretningsvirksomhet er ofte knyttet tett sammen. Spesielt gjelder dette ved skipsanløp. Fartøy har en alminnelig anløpsrett i havneloven § 39. Tilsvarende har havnene en alminnelig mottaksplikt. Som eiere av havnene kan kommunene, av hensyn til visse lovfastsatte formål, begrense fartøyenes anløpsrett. Når havnene treffer avgjørelser som har betydning for fartøyenes anløpsrett vil det kunne oppstå tvil om havnene utøver myndighet i kraft av sin private autonomi, eller om avgjørelsene er truffet «under utøving av offentlig myndighet», jf. forvaltningsloven § 2 1. ledd a). | en_US |
