| dc.description.abstract | Denne oppgaven belyser møtet mellom jordmødre og ikke-vestlige innvandrerkvinner som kommer til svangerskapskontroll på en norsk helsestasjon. Oppgaven ser på hvordan jordmødrene og innvandrerkvinnene opplever møtet, hvordan de kommuniserer, hvordan utenforliggende faktorer påvirker møtet og hvordan idealet om et helsetilbud tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov etterleves. Oppgaven beveger seg mellom svangerskapskontrollenes ulike sosiale dimensjoner. Slik blir mer overordnede analyser om kognisjon, modernitet og kunnskap like relevante som mer spesifikke teorier om samhandlingsstrategier i bestemte kontekster. Svangerskapskontrollen er en kompleks samhandlingssituasjon mellom to parter som innehar ulik status. Jordmødrene er i konstant forhandling mellom rollen som biomedisinsk faglig autoritet, og rollen som antiautoritær støttespiller for den gravide. I samhandling med innvandrerkvinnene, innehar jordmødrene en ekspertstatus som blir forsterket av kvinnenes mangel på nettverk og andre kilder til informasjon. Faktorer som stigmatisering, mangel på tiltro til egen kunnskap om det norske samfunnet og mangel på norske bekjente, gjør innvandrerkvinnene særlig usikre. Dette påvirker deres terskel for å søke helsehjelp. Kommunikasjon på tvers av språklige barrierer er en stor utfordring under svangerskapskontrollen. Likevel ligger mye til rette for at en slik kommunikasjon, om felles menneskelige temaer som svangerskap og fødsel, er mulig på helsestasjonen. Denne oppgaven argumenterer for at andre sosiale faktorer kan være vel så avgjørende for velfungerende kommunikasjon, som språk og kulturell bakgrunn. | en_US |
