| dc.description.abstract | Hovedmålet for denne masteroppgaven er å undersøke og identifisere hva som ble ansett for å være historie, på japansk og norrøne historieskrivingen. Dette er en komparativ historiografiske studie mellom to verk, den japanske Gukansho og den norrøne Heimskringla. Disse tekstene ble skrevet av Fujiwara Jien (1155- 1225) og Snorre Sturlason (1179-1241), de anses å være noen av de viktigste historiske verker av Japan og Norge i middelalderen. Begge ble skrevet i det 11. århundre. Denne oppgaven bruker en asymmetrisk komparativ metode, som betyr at det ene verket vil bli gitt mer oppmerksomhet og vil fungere som et fundament for sammenligning. Dette vil være Gukansho, grunnen til dette er å distansere meg fra en nasjonal historiografisk modell, i et forsøk på å være objektiv og behandle både studieobjekter lik og være upartisk. Den komparative metoden som brukes i denne oppgaven er å undersøke hvilke forskjeller og likheter, for de er like viktig, de to historiografiske verk har. Denne metoden gjør det lettere å skinne lys på temaer og fokus i Gukansho og Heimskringla man kanskje ikke har sett ved å kun behandle en av dem som studie-objekt. Den komparative analysen er delt i to hoveddeler, som arbeider med forfatternes historiske syn, monarkiske aktørene portrettert av forfatterne i første del, og det politiske spillet av de monarkiske aktørene i historien til Japan og Norge fra 6. til 12. århundre. Den første delen er et forsøk på å definere og dele begrepet historisk oversikt over forfatterne, og deler det opp i fire kategorier: Kilder og kritikk, historiefilosofi, Periodisering og vendepunkt, og forklaringsmodeller. Disse fire kategoriene er et utgangspunkt for å hjelpe oss med å analysere og definere Jien og Snorres historiesyn. Og sammenligne resultatene. I den andre delen av analysen vil fokus være på aktørene, for det meste de japanske keiserne og norske konger, og hvordan forfatterne valgte å portrett deres evner, styre, og plass i historien. Dette er for å undersøkelse hvilke monarkiske aktører fikk mest oppmerksomhet, og hva vekt forfatterne valgte å gi aktørene, vil i sin tur hjelpe oss sammen med analysen av forfatterne historisk syn. Den tredje og siste delen av analysen vil ikke legge vekt på historieskriving, men på det "politiske spillet" beskrevet av forfatterne og spilt av monarkiene. Derfor må vi løfte vårt blikk fra historiografi, for det vil hjelpe avhandlingen undersøke de politiske problemene som forfatterne fokuserer sin oppmerksomhet til, som kan hjelpe oss med å definere forfatterens historisk syn. | en_US |
