Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPetersen, Elise Bekkely Røh
dc.date.accessioned2016-01-05T12:31:11Z
dc.date.available2016-01-05T12:31:11Z
dc.date.issued2015-11-20
dc.date.submitted2015-11-20eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/10871
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven har vært å undersøke hva det er som karakteriserer glitchvideokunst og hvordan denne kunstformen utforsker videoens mediespesifisitet. Formålet har også vært å granske hvordan glitchvideokunst relaterer seg til tradisjoner i videokunst før 1990-tallet som vektlegger videoens mediespesifisitet. Til undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i verkene Aka (1998) av Skot, Radio Dada (2009) av Rosa Menkman og Station Balnéaire Variation I (2011) av Sabrina Ratté. Videoene er et lite, håndplukket utvalg. Glitchvideokunst kan sises å være en underart av glitchkunst som oppstod på 1990-tallet. Sentralt i disse kunstformene står den utstrakte bruker av soniske og visuelle glitcher og annen relatert støy i elektronsike medier blir brukt som kunstneriske virkemidler. Siden glitcher er formet av mediene de oppstår i kan glitchvideokunst sees som en utforskning av videoens mediespesifisitet. Presentasjonen av glitchkunst, generelt, ikke har klart å vise at glitch på mange måter er forlengelse av en lang videokunsttradisjon der man bruker støy, forvrengninger og andre forstyrrelser i videomediet på en bevisst, kunstnerisk måte. Dette var noe jeg tok hensyn til i utformingen av problemstillingen. Gjennom å gi en kunsthistorisk analyse av hver av de tre videoene kom det frem at de tre videoene har en del felles karakteristikk. Sentralt i verkene stod vektleggingen av videomediet som audiovisuelt og estetiseringen av digitale og eller analoge glitcher. De var audiovisuelle på den måten at musikken og videobildet var klart samkjørt og utfylte hverandre. Videotilbakekopling var en videoteknikk som ble brukt i alle de tre videoene. Et nonfigurativt eller abstrahert formspråk var til stede i de tre eksemplene: Det kan tyde på at videomediet brukes på bakgrunn av dens grunnleggende abstrakte egenskaper med tanke på at video bygger på signalbehandling. Verkene forteller oss blant annet om de ulike mulighetene og begrensingene som er iboende i videomediet. Aka, Radio Dada og Station Balnéaire Variation I relaterer seg til tidligere videokunst (før 1990) som plasserer videomediet og dets egenskaper i sentrum av kunstverkene på flere måter. Gjennom bruk av videoens muligheter til å lages i sanntid har videomediet tradisjonelt stått i en særstilling til å kunne brukes audiovisuelt, live og sammen med musikk. Sanntidfunksjonen gjør også videotilbakekopling mulig, og er således en særegen videoteknikk. Fordi video dreier seg om signalbehandling er ikke videobildet bundet til å representere verden fotorealistisk, men være fullstendig abstrakt. Glitchvideokunst viderefører dermed flere kunstneriske tradisjoner som eksklusive for videokunsten.en_US
dc.description.abstractAka, Radio Dada and Station Balnéaire Variation I relate to previous video art (before 1990) that places the video medium and its properties in the center of the art works in several ways. Through the use of the video's signal processing in real-time, the video medium has traditionally stood in a unique position to be used live, with music and in other audiovisual ways. The real-time capability also makes video feedback possible, and is thus a distinctive video technique. Because video is based on signal processing, the video image is not bound to represent the world photorealisticly, but can be completely abstract. Glitch video art is thereby a continuation of several artistic traditions that can be found in video art and that are exclusive to the video medium.en_US
dc.format.extent10608378 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectbildemedia
dc.subjectglitcheng
dc.subjectvideokunsteng
dc.titleVideoens mediespesifisitet og videokunsttradisjoner i glitchvideokunsteng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMaster i Kunsthistorie
dc.description.localcodeMAHF-KUN
dc.description.localcodeKUN350
dc.subject.nus713203eng
fs.subjectcodeKUN350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel