| dc.description.abstract | Målet med denne studien har vært å kartlegge og studere avsetninger i Skagerrak og sørøstlige deler av Norskerenna for å gi et innblikk i den postglasiale utviklingen mot et moderne sedimentasjonsmønster. I tillegg er morfologiske observasjoner vektlagt for å gi en forståelse av den glasiale aktiviteten i studieområdet. Studien er basert på tolkning av TOPAS-seismiske data som er benyttet til å etablere en seismostratigrafisk kronologi og kartlegging av enheter og sekvensgrenser, samt tidligere analyserte sedimentkjerner. De akustiske dataene viser et generelt tynt morenedekke i store deler av Skagerrak- bassenget, der postglasial morfologi antagelig er sterkt relatert til glasial erosjon, samt erosjonsresistivitet av underliggende mesozoiske bergarter. Deglasiasjonen av vestlige deler av Skagerrak antas å ha forekommet for tidligst 17 860 år BP. Etter hvert som Skagerrak ble isfritt, starter avsettelsen av en akustisk laminert glasimarin sekvens. Flere massebevegelsesavsetninger er identifisert i de dypeste delene av Norskerenna og antas å være avsatt kort tid etter området ble isfritt, trolig under isproksimale forhold. Skagerrak viser en todelt sedimentasjonsmodell for glasimarin sedimentasjon frem til Holosen. Nordlige og østlige deler av Skagerrak viser et akustisk mønster som er korrelert med ismarginens varierende utbredelse gjennom den siste deglasiasjonen i Weichsel. Sørlige og vestlige deler antas å være tilknyttet fluvial transport fra sørlige områder, samtidig som oseanografiske prosesser trolig har vært viktig etter rundt 15 000 år BP. Overgangen til marindominert sedimentasjon fremstår gradvis i nordøstlige og østlige deler av studieområdet og er tilknyttet senglasiale prosesser i Sørøst-Norge og Sør-Sverige i tidlig Holosen. Sedimentasjonsutviklingen i tidlig Holosen antas å være sterkt kontrollert av et stigende havnivå, med transgresjon av den sørlige Nordsjøen, samt utvikling mot det moderne havsirkulasjonsmønsteret. Maksimal Holosen sedimentmektighet er i denne studien identifisert langs den sørøstlige skråningen av Norskerenna, utenfor Nord-Danmark. Området utgjør trolig et moderne hoveddeposenter i Skagerrak som mottar store mengder sedimenter fra innkommende vannmasser fra Nordsjøen. Høy sedimenttilførsel fra den sørlige Nordsjøen er i denne studien identifisert som sandbølger og megaskala strømningsrifler utenfor Nordvest- Danmark og fremstår som morfologiske uttrykk for den nordøstlige transporten. | en_US |
