| dc.description.abstract | Staten har i mange år subsidiert norsk filmproduksjon gjennom ulike støtteordninger. Støttesystemet har gjennom årene vært gjennom en rekke endringer, der kanskje den største omleggingen kom i 2010. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å analysere om det for en investor er lønnsomt å investere i det norske filmmarkedet under problemstillingen: Er det lønnsomt for en godt diversifisert investor å investere i norsk film, gitt dagens tilskuddsordninger? Hovedresultatene viser at for en veldiversifisert investor kan det være lønnsomt å investere i barnefilm, markedsvurdert film, filmer med produksjonsstøtte og filmer produsert av de femten største produksjonsselskapene. Jeg har funnet at det generelt er lønnsomt å investere i norsk film, der porteføljen av alle norske filmer i perioden 2006 til 2014 har hatt 11,5 % i forventet egenkapitalvektet realavkastnigsrate. Markedsfilmer og barnefilmer er de store «vinnerne» i analysen. Men resultatene viser at det er mulig å øke lønnsomheten for ulønnsomme grupper av filmer selv uten at vi tar med disse «vinnerne». Selv om det kommer fram en del overraskelser fra resultatene, samsvarer de med rapporter skrevet om emnet. Sammenliknet med forrige masteroppgave om emnet, har lønnsomheten økt mye for vanlige spillefilmer og spesielt barnefilmer, mens for dokumentarer har den gått mye ned. | en_US |
