En empirisk studie av utenforskap blant unge i Norge

Abstract

Unge som faller utenfor samfunnet, i form av at de ikke er i arbeid, i utdanning eller er på opplæring (NEET; engelsk forkortelse for Neither in Employment, Education or Training) er et samfunnsproblem. Tidligere forskning viser at arbeidsledighet i ung alder fører til økt risiko for arbeidsledighet og lav lønn senere i livet (Arulampalam, Gregg og Gregory, 2001). NEET-gruppen er sammensatt og består av langtidsledige, passive stønadsmottakere og økonomisk inaktive personer. Formålet med oppgaven er å finne omfanget av NEET i Norge ved bruk av registerdata, og å se på utviklingen over tid og beskrive omfanget, og se på hvilke faktorer som disponerer for denne tilstanden. Det er også av interesse å undersøke om NEET er en overgangstilstand eller absorberende tilstand.

Jeg har benyttet meg av paneldata fra FD-trygd (ForløpsData trygd), i fra dette har jeg ved hjelp av inntekts-, utdannings- og trygdedata vurdert om en person faller innenfor oppgavens definisjon av NEET for et gitt år. Jeg har sett på omfanget av NEET for de over 20 år som er født i perioden 1977 til 1984 i perioden 2000 til 2008.

Omtrent 9 % av 23- og 24-åringer er NEET mellom 2000 og 2008. Det er generelt flere kvinner som er i denne tilstanden enn menn, likevel indikerer resultatene mine at NEET er et økende problem for menn. NEET-andelen varierer stort med alder, hvor det var flest menn og kvinner som var NEET som 20-åring. I snitt er de som er NEET det i litt over to år, kvinner ser ut til være i denne tilstanden noe lengre enn menn. Risikofaktorer som ser ut til å øke NEET-risikoen er frafall i videregående opplæring og historikk som trygde- og sosialbruker. Resultatene indikerer at NEET-risikoen er større for de som fullfører