| dc.description.abstract | Avhandlingens hovedtema omhandlet prediksjon av lese- og staveferdigheter i 1. og 2. klasse. Gjennom studien var meningen å få innsikt i hvordan skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter ved 5-års alder, fungerte som prediktorer i denne sammenhengen. Fire problemstillinger ble utarbeidet for å belyse temaet i undersøkelsen. Innledningsvis ble sammenhengen mellom skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter studert. Videre ble det undersøkt hvordan miljøfaktorene og barnets språklige ferdigheter før skolestart samvarierte med tidlige lese- og staveferdigheter. Deretter ble det undersøkt om miljøfaktorene og barnets språklige ferdigheter var direkte og/eller indirekte prediktorer til lese- og staveferdighetene i 2. klasse, kontrollert for barnets lese- og staveferdigheter i 1. klasse. Avslutningsvis ble det undersøkt om miljøfaktorene og barnets språklige ferdigheter ved 5-års alder bidrog med unik forklart varians til lese- og staveferdigheter i 1. og 2. klasse når de ble kontrollert for hverandre. Undersøkelsen hadde sitt utspring i en internasjonal tvillingstudie, hvor tvillingpar fra Norge, Sverige, USA og Australia medvirket. Det var bare de norske tvillingene som ble studert i dette tilfellet. Studien tok utgangspunkt i et tidsdesign, hvor kvantitative metoder ble benyttet. Ulike tester ble gjennomført for å fremskaffe informasjon om barnets språklige ferdigheter ved 5-års alder. Testbatteriene ble gjennomført på dagtid i løpet av fem dager (som regel mandag-fredag), og beløp seg til 30-45 minutt pr. barn. Ved det første møtet besvarte foreldrene et spørreskjema for hvert barn som omhandlet ulike skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet. Lese- og stavetester ble gjennomført i 1. og 2. klasse. Undersøkelsespopulasjonen var 204 barn, fordelt på Hordaland og Rogaland fylker. Ved retesting i 1. klasse var 200 barn inkludert, og ved retesting i 2. klasse var 150 barn inkludert. Resultatene viste at skriftspråkstimulerende faktorer i hjemmemiljøet inneholdt moderate, men signifikante sammenhenger med barnets muntlige språkferdigheter og verbale korttidsminne. Svake, og i hovedsak ikke signifikante sammenhenger, ble observert mellom miljøfaktorene og barnets fonologiske, grammatiske og morfologiske ferdigheter. Av miljøfaktorene var det barnets motivasjon for skriftspråklige aktiviteter og delt boklesing som viste de sterkeste sammenhengene med senere lese- og staveferdigheter. Av språkfaktorene var det barnets kunnskap om skrift og fonologiske ferdigheter som fremviste de sterkeste sammenhengene. Samlet viste undersøkelsen at barnets språklige ferdigheter før skolestart predikerte tidlige lese- og staveferdigheter tre ganger sterkere, enn tilfellet var for miljøfaktorene. Det fremgikk også av analysene at den skriftspråklige stimuleringen som barna opplevde i hjemmet, samt egne individuelle språkferdigheter før skolestart, hadde sterkest innvirkning på leseforståelsen i 2. klasse. Lese- og staveferdighetene i 1. klasse overtok likevel som den klart viktigste prediktoren for lese- og staveferdighetene i 2. klasse. Avslutningsvis viste resultatene at miljøfaktorene oppnådde indirekte sammenhenger med lese- og staveferdighetene i 1. klasse og 2. klasse, mediert via barnets språklige ferdigheter i førskolealder. | no_NO |
