"Inn i noko endå djupare". Metaforbruk om sinnet og stemningslidingar

Abstract

This thesis investigates the use of metaphor in discourses of psychopathology in expert's as well as layman's language. The theory and method applied in the thesis are grounded in Cognitive Linguistics. Cognitive Linguistics argues that language is a cognitive function governed by general cognitive principles. In order to identify and analyze the metaphors, I have applied Lakoff and Johnson's Conceptual Metaphor Theory. I have analyzed and compared three excerpts: one from a textbook on psychiatry, one from a popular science book on psychiatry and one from a chatroom for people diagnosed with a psychiatric disorder. The three excerpts share the same topic: affective disorders. The metaphors found in the excerpts are systematized and discussed regarding to motivation, origin and pragmatics (i.e. the pragmatic implications of the various metaphors). The questions investigated in this study are: What kind of metaphors (if any) do psychiatrists use in order to communicate their scientific knowledge? Why do they use these particular metaphors? Do psychiatrists use a more precise and less metaphorical terminology than laymen when discussing psychiatric disorders? Does the use of metaphor change when the degree of formality changes? Are there traces of stigmatizing ways of thinking (mindsets) in the metaphors used? Can metaphors influence our perception of psychiatric disorders? Are there similarities between the metaphors used about normal versus pathological states? My findings confirm my initial hypothesis: that the differences in metaphor use between experts and laymen are mainly found on the linguistic level and not on the conceptual/cognitive level. Subjective experiences are conceptualized by means of sensory-perceptual experiences. Changes in metaphor use about a phenomenon lead to changes in the perception of the phenomenon. Consequently, metaphors are both descriptive and transformative.

Denne avhandlinga undersøkjer metaforbruk om psykiske lidingar i fagspråk og daglegspråk. Teorien og metoden som er nytta i oppgåva, er henta frå den kognitive lingvistikken, som går ut på at alle aspekt ved språket er underlagt dei same generelle prinsippa, og at språk er ein kognitiv funksjon på lik linje med andre funksjonar i det kognitive systemet. For å identifisera og analysera metaforane, har eg nytta Lakoff og Johnson sin teori om omgrepsmetafor. Eg har analysert og samanlikna tre tekstutdrag, eit henta frå ei lærebok i psykiatri, eit henta frå ei populærvitskapeleg bok om psykiatri og eit henta frå ein nettdiskusjon for menneske med ein psykiatrisk diagnose, alle med affektive lidingar som tema. Metaforane er sorterte i ulike system. Vidare er dei drøfta m.o.t. motivering, opphav og pragmatikk (dvs. kva konsekvensar bruk av dei ulike metaforane medfører). Forskingsspørsmåla mine er: Kva slags ev. metaforar nyttar psykiatrar for å formidla faget sitt, til andre fagfolk og til lekfolk? Kvifor veljer dei nettopp desse metaforane? Nyttar fagfolk i psykiatrien ein meir presis og mindre metaforisk terminologi for psykisk sjukdom? Endrar metaforbruken seg med endra grad av formalitet? Kan ein sjå spor av stigmatiserande tankemåtar i metaforbruken? Kan metaforar påverka korleis vi oppfattar psykisk sjukdom? Er det likskapar mellom metaforbruken om normale og patologiske tilstandar? Funna mine stadfestar hypotesen min om at skilnadane i metaforbruk mellom fag- og lekfolk i hovudsak ligg på uttrykksplanet, ikkje på omgrepsplanet. Intrasubjektive erfaringar vert konseptualiserte ved hjelp av sensorisk-perseptuelle erfaringar. Endring i metaforbruk om eit fenomen fører til ei endring av korleis vi oppfattar fenomenet. Metaforar er dermed ikkje berre deskriptive, dei er også transformative.