Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSyrstad, Anne Mari
dc.date.accessioned2016-06-14T08:59:23Z
dc.date.available2016-06-14T08:59:23Z
dc.date.issued2016-05-16
dc.date.submitted2016-05-16eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12110
dc.description.abstract1. mai 2004 foretok den Europeiske Union sin største utvidelse noen sinne. 10 nye land ble medlemmer, hvorav 8 av disse landene hadde befunnet seg på den andre siden av jernteppet 15 år i forveien. Disse 8 landene blir gjerne omtalt som«the accession 8», eller bare «A8-landene». I den sammenheng kunne de eksisterende 15 medlemslandene av EU i innføre overgangsrestriksjoner ovenfor potensielle arbeidsinnvandrere fra A8-landene, og begrense A8-arbeideres tilgang på arbeidsmarkedet sitt. Av de 15 EU-landene valgte kun regjeringene i Stockholm, Dublin og London å ikke innføre slike overgangsrestriksjoner. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på det britiske Labour-partiets skiftende standpunkt til arbeidsinnvandring fra A8-landene over en periode som strekker seg fra 2002 og frem til valgtapet i 2010. Det var en New Labour-regjering som i 2002 kunngjorde at de ikke ville begrense A8-arbeideres rett til å entre alle sektorer i det britiske arbeidsmarkedet. Denne avgjørelsen har i ettertid måtte tåle sterk kritikk fra store deler av den britiske offentligheten. Hovedårsaken til denne kritikken er at A8-innvandringen skulle vise seg å bli langt større enn man utgangspunktet hadde angitt fra offentlig hold. Denne oppgaven undersøker både hovedårsakene til at Labour-regjeringen ikke innførte overgangsrestriksjoner, og hvordan avgjørelsen og den påfølgende kritikken av den har forårsaket en endring i Labours tilnærming til denne typen arbeidsinnvandring. Ved å benytte tradisjonell historisk kildekritikk, inkludert intervjuer med to tidligere ministre fra Blair-administrasjonen, har jeg funnet fire utslagsgivende motiver for at Labour- regjeringen valgte å ikke begrense A8-arbeideres tilgang til det britiske arbeidsmarkedet. Disse er; 1. New Labour og Tony Blairs ambisjoner i utenriks- og europapolitikken; 2. en grunnleggende tro på at relativt få arbeidsinnvandrere ville komme; 3. et ønske om å ikke presse A8-borgere inn i det svarte arbeidsmarkedet; 4. en sterk tro på at arbeidsinnvandring var fordelaktig for den britiske økonomien. Jeg har også funnet at selv om avgjørelsen som ble tatt i tidsrommet 2002 til 2004 var preget av elitisme, så bidro den påfølgende arbeidsinnvandringen fra A8-landene til at Labour- partiet ble mer populistisk i sine siste år i regjering.en_US
dc.format.extent839985 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectBritisk politikkeng
dc.subjectLaboureng
dc.subjectLabour-partieteng
dc.subjectNew Laboureng
dc.subjectinnvandringspolitikkeng
dc.subjectEUeng
dc.subjecteuropapolitikkeng
dc.subjectarbeidsinnvandringeng
dc.subjectpopulismeeng
dc.subjectelitismeeng
dc.subjectøkonomisk liberalismeeng
dc.titleFra liberalisme til populisme: Det britiske Labour-partiets skiftende standpunkt til arbeidsinnvandring fra Øst-Europa 2002-2010eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel