Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHøyland, Silje Kathrine
dc.date.accessioned2016-07-18T08:48:40Z
dc.date.available2016-07-18T08:48:40Z
dc.date.issued2016-06-01
dc.date.submitted2016-06-01eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12316
dc.description.abstractTemaet for studien er realfagspoengordningen, og oppgaven tar sikte på å analysere hvordan den har blitt legitimert og institusjonalisert. Ved å se på grunngivningen fra Utdanningsdepartementet og andre utdanningsaktører i høringsrunder blir det synlig hvordan poengene rettferdiggjøres. Oppgaven ble inspirert av en interesse for hvordan utdanningssystemet utvikler seg og hvilke verdier som anses som viktige. Materialet som la grunnlaget for analysen var dokumenter fra fire høringsrunder (1997, 2005, 2006 og 2008), stortingsmeldinger og realfagsstategiplaner. I tillegg ble det gjennomført tre ustrukturerte intervjuer med tre nøkkelinformanter. Informantene ses på som eksperter på ulike deler som studien berører. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering er ledende innenfor rekrutteringsarbeid, Anne Helene Solberg Tandberg var representant i Tveitereidutvalget og Hans Eivind Dalsbø er opptaksleder ved Universitetet i Bergen. Realfagene opplevde på 90-tallet en sviktende rekruttering. Samfunnet er i en stadig utvikling hvor progresjoner som miljøproblematikk og nye teknologier resulterer i behov for individer med kunnskap på disse områdene. Et av tiltakene som ble iverksatt i et forsøk på å svare på den negative trenden blant realfag var realfagspoengene. Realfagspoengordningen var et forslag fra Tveitereidutvalget og ble vedtatt som prøveordning i 1997. Realfag ble oppfattet av elever som mer krevende enn andre fag, og det ble nødvendig å drive holdningsfremmende arbeid. Realfagspoengene skulle derfor veie opp for realfagenes vanskelighetsgrad og arbeidsmengde. Disse poengene legges til det utregnede karaktersnittet fra videregående skole og vil være gjeldende når eleven søker seg til høyere utdanning. Poengene har ingen faglige begrensninger. De er gyldige uansett hvilken studieretning eleven velger. I analysen av ordningens legitimering blir det synlig at verdier og rettferdighet trekkes frem av aktørene. I den første problemstillingen blir ordningen forsøkt rettferdiggjort gjennom utdanningsmål. Realfag er viktig i et nytteperspektiv og i et dannelsesperspektiv. Fagkompetanse vil sikre kollektive goder som er nyttige både for samfunnet og individet. Samtidig er allmenndannelse vitalt for samfunnsutviklingen, demokratiet og individuell utvikling. Det blir synlig at dannelsesperspektivet har en dobbelteffekt, hvor kollektive goder og individuelle særegenheter står som to ulike effekter. Hos departementet blir det tydelig hvordan de kollektive godene står sentralt, både i nytteperspektivet og dannelsesperspektivet. Det synes derfor at dannelse oppfattes som et instrumentalt gode. De andre aktørene argumenterer ikke i like stor grad ut fra tanker om utdanningsmål når ordningen diskuteres. 4 av 83 Den andre problemstillingen handler det om hva aktører oppfatter som rettferdige midler. I grunngivningen fra Tveitereidutvalget og utdanningsdepartementet kommer det frem at realfagspoengene er en godtgjørelse for at realfagselever blir straffet karaktermessig. Det er flere av aktørene som er enige i dette, og man mener at elevene må behandles ulikt for å sikre likt resultat. Kritikken av ordningen spiller på at en forskjellsbehandling ikke kan rettferdiggjøres. Det blir derfor tydelig at diskusjonen rundt ordningen fremmer ulike likhetsprinsipper. [ ... ]en_US
dc.format.extent1129892 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectrealfagspoengordningeneng
dc.subjectNIFUeng
dc.subjectkvalitativ studieeng
dc.subjectutdanningssektoreneng
dc.subjectdurkheimiansk tradisjoneng
dc.subjectsosial forandringeng
dc.subjectutdanningssystemeng
dc.subjectstatlig kontrolleng
dc.subjectinstitusjonaliseringeng
dc.titleRettferdiggjøring av faglig forskjellsbehandling. Om realfagspoengenes legitimering og institusjonalisering.eng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMaster i Sosiologi
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106eng
fs.subjectcodeSOS360


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel